|
Jeg reproduiserer for tiden eldre Equs magasiner som ikke ble trykket. De ble kun produsert på PC og printet ut. Det gjelder Nr. 1 nr 2. nr 3. og nr 4 fra 2001 og noen fra 2002. Nedenfor finner du Equs nr 1 fra 2001. Utgavene er scannet fra A4 format og ikke alltid like lettlest. Beklager men jeg prøver hele tiden å forbedre den jobben. Pete Ramey: Slutten på White Line Diseas og Vet. Bjørn Løkken: Gjennoppbygging av skadet vev med stamselleplaster Acell vet Bob Sagely: En mindre kjent amerikaner "Lærer for hester og tenåringer". er to tre oppslagene i denne utgaven av magasinet. Jeg begynte produksjon av Equs i 2001. De første utgavene var kun for print fra min hjemmePC. Svært få av utgavene var lagret i pdf-filer og det har vært benyttet flere forskjellige Layout programmer. Programmer jeg ikke lenger har tilgang til. Denne utgaven er reprodiusert via skanning. Noe som gjør at kvaliteten ikke er helt topp. Denne utgaven har som hovedoppslag "Oss vil bli best" - med Høgstad og Persson. Fra et seminar ved Orkdal Travpark. Forøvrig har en del av overskriftene forandret tekstlayout under konvertering. Beklager, men håper du får lest det likevel. Denne utgaven var første som ble trykket i trykkeri. Alle tidligere var printet ut på printer og kopiert opp. På denne tiden var abonentstallet pasert 500 og jeg måtte bare egasjere et trykkeri.  Her er et bilde av knehobles/kneheller. Med disse kan hesten bevege seg en god del. Benyttes gjerne på turhester når rytteren vil ha seg en pause og samtidig gi hesten anledning til å beite. Jeg får fra tid til annen spørsmål om hensikten med å hoble, (eller på norsk) sette heller på en hest, og hvordanjeg gjør det? Jeg syns ikke uerfarne hesteeiere skal utføre hobling uten at det er erfarne hestefolk med. Hobling er som all annen trening. Gjør en feil under veis kan hesten fort lære det vi ikke vil den skal lære. For eksempel skal hesten ikke oppmuntres til å hoppe rundt med frambeina hoblet. Selv om flere typer heller gir anledning til en viss bevegelse skal innlæring ha som utgangspunkt at hesten skal lære seg å akseptere at den ikke kan bevege seg med heller/hobles  Heller påsatt under knærne gir hesten mindre bevegelsesfrihet. Hesten kan beite, men kan ikke bevege seg langt. Jeg ble introdusert til Natural Horsemanship av svensken Stefan Forsman. Det var i 1995. Han viste hobling, og effekten av hobling på et såkalt grunnkurs. Da jeg et års tid seinere kom i kontakt med DVM Robert M. Miller kjøpte jeg videofilmen Restraint of the Horse, The art of Horsemanship. Der viste han flere måter å hoble en hest på. Jeg lærte alle mine hester på den tiden å akseptere hobling, både rundt to bein og på tre av beina. Når vi setter hobbles eller heller på hesten så hindrer det hesten i å bevege seg og hindrer derved også flukt. Når vi tar bort muligheten til flukt medfører det underdanighet. I mange tilfeller vil hobling alene forandre en hest atferd radikalt, i positiv retning. Jeg har aldri sett eller hørt om hester endre atferden negativt av hobling.  Heller påsatt under kodeledd medfører mimimal bevegelsesmulighet. Det er flere grunner for å lære hesten å stå med heller/hoble. Om hesten er ordentlig tilvent hobbles så er det mindre sannsynlig at den vil få panikk om den skulle få gjerdetråd, tau eller noe annet rundt beina. En slik hest vil stå rolig og vente på hjelp fra mennesker. Risikoen for skade er med andre ord redusert, ja kanskje eliminert helt. Dette er den viktigste grunnen for meg til å lære hesten å stå i hobbles. På bildet under ser vi vår egen Simen Song stå fast i et gjerde av sauenetting. Han ble lært å stå med heller som åring. Han slåss aldri, med ett unntak som er beskrevet under, for å komme seg løs fra gjerdetråd, piggtråd eller lignende. Når slike situasjoner oppstod med Simen, ventet han alltid på hjelp.  Tidlig i min horsemanship karriere fikk jeg en unghest som heter Simen Song. Han var en meget spesiell type som vi kunne gjøre alt mulig med. Han ble hoblet mye på frambeina. Det Simen Song lærte av det var at det var OK å sette frambeina inn i et nettinggjerde for sau. Når han gjorde det kunne han nå mer av det grønne graset på utsiden. På den tiden bodde jeg rett ved en trafikkert vei og det var ikke sjelden bekymrede bilister stoppet og ringte på for å varsle om hesten som sto fast i netting. Han kom aldri løs selv. Når det ikke var mer grønt igjen å nå måtte han pent vente på meg eller noen andre til å løfte ut beina. Jeg husker ikke om vi glemte å hoble bakbeina eller om vi bevisst droppet det fordi vi trodde han var OK der også. Uansett var det ikke så smart. Noen år seinere ble Simen Song sittende fast i et tau rundt et bakbein. Vi var ikke der da det skjedde og han hadde kjempet lenge for å komme løs. Han var hudløs under kodeleddet og hele bakbeinet var hovent opp til hasen. Det kunne gått mye verre, noe det sikkert hadde gjort uten denne hestens erfaring med frambeinshobbles, og at det var et tau og ikke piggtråd han sto fast i. Da kunne skaden lett ha blitt fatal.  De av oss som har sett demonstrert rundpaddocken har sett at hesten begynner å tygge og slikke (viser underdanighet) etter en tids bevegelse der. Når du setter på hobbles vil hesten etter kort tid vise akkurat de samme signaler om underdanighet. Jeg har lest om amerikanske trenere som lenge før Natural Horsemanship ble kjent brukte hobbles som eneste temmeprosess. Miller (bildet) forteller i sin nyeste bok, Natural Horsemanship Explained, at den mest anerkjent trener i det nittende århundre, John Rarey, kun brukte hobbles for å temme hestene. Så anerkjent var metoden at John Rarey selv kalte metoden "Rareyfication". Jeg har sett en god del videofilm av forskjellige trenere rundt om, hvor mange varierte former for tilvenning til "noe rundt beina" er utført. Mexikaneren Alfonso Aquilar holdt kurs i Sandnes og på Kongsberg i 1998. Hjemme hos meg demonstrerte han bruk av lasso i temmeprosessen. Her ble ett eller flere bein fanget mens hesten var i bevegelse i rundpaddocken. Lassoen ble løst ut igjen og hesten fanget igjen og igjen inntil den aksepterte at dette uten å gjøre motstand. Noen hester tramper eller graver mens de spiser. Andre har denne uvanen under transport og kanskje særlig når transporten stopper. En hobbles trent hest kan hobles for å hindre denne uvanen. Selv har jeg aldri hoblet i slike situasjoner. Miller viser i sin nye bok til at mens mange hobbyhesteeiere nå til dags viser en overdreven avhengighet til bitt, sporer og pisk så betrakter de hobbles som en unødvendig og brutal ting. Han spør seg om folk sammenligner hobbles med håndjern, som er en måte å immobilisere kriminelle på. Andre igjen mener hobbles bare er for turridere som vil hoble hesten slik at den kan gresse under en pause, men ikke gå for langt. Miller mener hobling er en viktig del av natural horsemanship og anbefaler på det sterkeste at alle hester blir lært til å akseptere hobbles på to bein samtidig, tre av beina og alle fire.
|
Om OleOle har 30 års erfaring med hest og hestetrening. Velkjent og kunskapsrik og med allsidig erfaring med såvel kjørhester som ridehester. Trent travhest siden 1985. Natural Horsemanship siden 1995. Eier og trener travhester. Bloggarkiv
April 2026
Kategori
All
|
RSS Feed
