Hestens 10 instinkte særtrekk
1. Flukt er hestens primære måte å forsvare seg mot sine fiender på. Fluktinstinktet er en nedarvet egenskap hos hesten. Hesten er det eneste dyr som nærmest utelukkende benytter flukt som forsvar mot en eventuell fare og fiende. Fluktinstinktet er den egenskap hos hesten de fleste nye hesteeiere først får erfaring med. De fleste av oss har lært å tolke dette instinktet hos hesten som noe "dumt". Men hesten er så visst ikke dum når den flykter fra noe den tror er en potensiell fare. Det er gjennom dens ekstremt utviklede fluktinstinkt at hesten har overlevd som rase gjennom årtusener. 2. Hesten er veldig var for forandringer i sine omgivelser. For et dyr som er totalt avhengig av flukt for å overleve, vil flukten i seg selv ikke være godt nok. Hesten må derfor være på vakt for forandringer i sine omgivelser slik at den sanser en eventuell fare tidlig nok til at den kan flykte. Dette er årsaken til at hesten reagerer så ofte på noe vi mennesker ikke hverken kan se eller ane. Enda verre er hestens reaksjon når den "mulige faren" kan ses. Mens vi mennesker gjerne syns den er anda "dummere" fordi vi ser at det bar er en bærepose, eller en tom sigarettpakke som ligger der. Men husk at dette er en reaksjon fra hesten side som den egentlig ikke kan gjøre noe for. Det er dens instinkt som forteller den å være på vakt. Og for hesten er eneste sikre måte å overleve på å være "føre var". En hest som blir skremt av noe ubetydelig, og setter i gang en flukt, gjør egentlig ikke annen feil enn å sløse litt unødvendig energi. Denne gangen var det bare en plastpose, men neste gang er det gjerne et rovdyr. Det er måten hesten vurderer situasjonen på. 3. En utrolig reaksjonstid Hesten er rask og utholdende nok til å kunne løpe fra alle kattedyrene som er dens naturlige fiender. Med hestens evne til å kunne sanse en fare i god tid får den også som regel et godt forsprang. Men det å oppdage en fare å flykte er ikke nok for å overleve. Naturen har derfor i tillegg gitt hesten den raskeste reaksjonsevne blant byttedyrene. Enkelt sagt må byttedyrene ha en raskere reaksjonsevne enn rovdyrene rett og slett for å overleve. Og hesten har en utrolig rask reaksjonstid. De av oss som noen gang er blitt slått eller sparket av en hest vet det. Om du imidlertid vil studere hestens reaksjonstid skal du se videofilm (gjerne i sagte film) av den særegne amerikanske hestesporten som heter Catle Cutting. Her avskjærer hesten en kalv fra å komme tilbake til resten av flokken. Selv om det alltid er kalven som gjør den første bevegelsen er hesten alltid først likevel. 4. Men, hesten kan da venne seg til skremmende ting? Ja det er sant. Og hesten er faktisk det byttedyr som er lettest å tilvenne skremmende ting og situasjoner. I naturen, som fri hest, må hesten raskt kunne venne seg til skumle og skremmende ting. Hvis ikke ville hesten måtte flykte så lenge at den ikke hadde tid til å spise, drikke eller til reproduksjon. 5. Hesten har en god hukommelse Hesten har en livsvarende hukommelse. Det vil si at om den først har opplevd en situasjon som har gitt inntrykk, godt eller vondt, så glemmer den det aldri. Når vi vet det forstår vi også hvor viktig det er ikke å gi hesten en dårlig opplevelse. Hvordan vi unngår det vil framgå av neste særtrekk, kategorisering. 6. Kategorisering av opplevelser Hesten kategoriserer alle sine opplevelser enten som A) - noe harmløst som ignoreres eller som B) - noe farlig som må flyktes fra Dette er en særdeles viktig egenskap hos hesten når den lever i det fri. Den må lære seg fortest mulig, allerede som føll, hva som er farlig og hva som er harmløst. For oss mennesker er imidlertid denne egenskapen hos hesten problemskapende. Om hesten kategoriserer en klippemaskin eller en sprayflaske som noe farlig som den må flykte fra, så oppstår det problemer. Det er derfor viktig for oss som trener hester å unngå at hesten får anledning til å kategorisere slike forhold som noe farlig. Måten å unngå det på er ved at vi alltid holder på med slike ting lenge nok til at hesten er rolig og sikker. Slutter du av før hesten er rolig befester flukttrangen seg og hesten vil reagere med enda større frykt neste gang den eksponeres for den skremmende gjenstanden. 7. Dominans Av byttedyrene er hesten det dyr som lettest lar seg dominere. Hesten er et flokkdyr. Den er født til å leve i et dominerende hierarki. Samtidig er den et fluktdyr som er avhengig av en leder som kan si fra når, hvor og hvor lenge flukten er nødvendig. Hesten er derfor avhengig av å underordne seg andre i flokken. Dette er nedarvet i hestens gener og er en av garantiene for at hesten overlever som rase. Hesten aksepterer derfor å bli dominert. Den aksepterer også å bli dominert av oss mennesker. Metodene for å dominere en hest er ikke naturlige for oss. Vi må derfor studere hestens atferd og lære oss hestens måte å gjøre det på. Måten hesten gjør det på er ved å kontrollere andre individers mulighet til å bevege seg. 8. Etablering av hierarki - kontroll over bevegelser Hesten er det eneste dyr som etablerer lederskap og setter hierarki (hakkeorden) ved å kontrollere andre individers bevegelse. Dominerende hester viser truende bevegelser og utfall, strekker halsen og legger på ørene, mot mindre dominerende individer i flokken. Disse viker unna, samtidig observeres dette av andre i flokken og det forsterker den dominantes posisjon. De mindre dominante viker unna og rangorden settes. Dominante hester bestemmer at andre hester skal bevege seg, flytte seg, eller stå helt rolig! Kontroll over bevegelsene til hesten er da også basis i all temming og trening av hest, enten en snakker om tradisjonell hestehåndtering eller natural horsemanship. Hesten godtar vår dominans når vi får den til A) å flytte seg, eller bevege seg når en helst ikke vil B)Omvendt, godtar hesten det når vi hindrer den i å bevege seg 9. Underkastelse - overgivelse Alle arter signaliserer sin overgivelse eller underkastelse med et kroppsspråk som instinktivt blir forstått av alle individer av den samme art. Hunden legger seg på rygg og gaper/viser sine tenner på en ikke aggressiv måte. Vi mennesker bøyer hodet dypt i ærbødighet. Hesten senker hodet ned mot bakken. Grader av underkastelse er et hode som senkes mer og mer. Lepper som løses opp og til slutt slikking og tygging. En hest som viser sterk underkastelse går med mulen nesten i bakken. Tegnene for underkastelse hos en art er som regel det motsatte av hva individet viser ved forsvar/angrep. Vi mennesker angriper/forsvarer oss med klubben/knyttet neve. Vi viser underkastelse ved å bøye vårt hode for klubben. Hunden forsvarer seg/angriper med å vise flerrende tenner. Den viser underkastelse ved å legge seg på rygg å eksponere sine forsvarsvåpen. "Her er tennene mine, de kan du bare ta!". Hestens forsvar er flukt. Ved underkastelse imiterer den en situasjon hvor den er sårbar og ikke så lett kan flykte. Senket hode og løse lepper og slikking skal imitere at hesten drikker eller spiser. Ved vannhullet er hesten mest sårbar! 10. Føllet, en fullt ferdig utviklet hest Føllet fødes som en fullt ferdig utviklet hest. Med alle sanser og følelser som en voksen hest. Dette er en vanlig egenskap hos byttedyr. Det er naturens måte å hjelpe arten til å overleve på. I løpet av få minutter etter føllingen skal føllet være i stand til å reise seg og følge moren og resten av flokken, også om flukt er nødvendig. Føllet skal derfor også selv raskt kunne gjenkjenne en fare og flykte fra den. Allerede på det stadiet viser føllet seg redd og usikker på alle fremmede ting og situasjoner hvor vi mennesker er til stede. Dette ligger instinktivt i føllet, at vi mennesker er rovdyr. Kattunger og hundevalper er ikke ferdig utviklet på samme måte som føllet, og vi mennesker trenger et år på å lære å reise oss og til å ta vårt første skritt. Etter en omtrentlig oversettelse av Dvm Robert M. Miller |