Treningstips

Velkommen til Ole`s side med treningstips

Følgende artikler er planlagt postet her.   Fet skrift er allerede postet.
1 Temmingen/tilvenning til vogn 2 Temmingen, Nå kjører vi 3 Innlæring av en-tom-stopp
4 En-tom-stopp Når hesten er stri (Athletic Sun) 5 Generell løsjobbing i rundingen 6 Løsjobbing med problematferd
7 Jobbe hesten i longetau og grime   8 Mine beste lastetiips 9 Spesielle problemer – tips til trening
10 Hest som slår   11 November: Svarer jeg på spørsmål 12 Desember: Svarer jeg på spørsmål

Artikkelen om Atletic Sun finner du ved å rulle ned til artikkel 4 !
Vi regner med spørsmål til forutgående temaer. I november og desember setter Ole av tid til å besvare en del av dem Noe du lurer på ? Send gjerne inn spørsmål til tilhørende artikkel Bruk kontaktskjemaet

Mine beste lastetips

.Jeg har over tid publisert veldig mange videoklipp og artikler om lasting. På denne websiden er det også videofilm med tekstforklaring på en typisk lasting. Kanskje er det overflødig med enda en artikkel om samme tema. Lasting av hest er et problemområde for mange hesteeiere. Hesten er som kjent et dyr som har flukt som eneste forsvar mot rovdyr. Hesten er derfor redd for å bli fanget i trange og innestengte rom.  Instinktet forteller hesten at der inne er det ikke noen mulighet for flukt. Instinktivt vil derfor hesten vegre seg å entre slike rom eller situasjoner. Så er det ofte ukjente lyder i forbindelse med lasting. Det kan være skremmende for en hest. Det er lurt å ta seg god tid og akseptere at ikke alle hester er naturlig gode lastere. Det må læres.

   Alle kan overbevise en hest om å gå inn på en henger eller lastebil. Det spørs bare hvordan?  Vi vil selvsagt ikke at hesten eller vi selv skal bli skadet under lastingen. Derfor må vi utelukke mange metoder.  Vi kan likevel lastetrene hestene våre både effektivt og humant.   Med min måte å laste på blir lastingen en behagelig opplevelse for både deg og hesten.

Jeg tillater meg å sende deg til denne siden for å lese og se mer om min måte å laste hest på.

Så skal jeg etter hvert her legge ut flere videoklipp. Følger du meg på Facebook legger jeg ofte også ut små videoklipp.
Denne nordlandshoppa var ekstremt krevende. Etter hvert fant jeg ut at det ble enkelere uten lem!

Denne nordlanshoppa er den absolutt mest krevende hest jeg har lastetrent. Problemet er i hovedsak at hun bare raser av nesten uten forvarsel. Normalt klarer ingen å holde henne igjen. Det skjer i det hun berører lastelemmen med bakbeina. Før jeg fikk hesten i trening var jeg to ganger å lastetrente hos eieren, uten å komme så mye lengre. 3 gangen tok jeg henne med hjem. Hun går an å få på ved rygging ! Nå har hun vært hos meg i 14 dager og er så pass at hun går greit på og nesten kontrollerbar når hun går av, men ikke stabilt. På denne videoen prøver jeg noe nytt. Laste henne uten lastelem. Hun er faktisk mye roligere slik. Spennende å se fortsettelsen.

Longering med longetau og taugrime

Under de to videoene nedenfor har jeg lagt til en artikkel jeg har skrevet om temaet. Jeg mener videoen med ponnien er veldig bra og du bør se den før du leser PDF-filen om longering. Video nr 2 er mer avansert. Dern er ikke filmet for å gi grunleggende innføring i longerinhsteknikker, men ble filmet på location og lagt til mine kommentarer etterpå.

Begge videoene er av en hest/ponni som ikke vil gjøre det jeg ber om. Mest av alt fordi de ikke forstår meg og det jeg ber om. Jeg poengterer derfor at det er viktig at du ikke gir opp selv hesten opptrer vankelig. Det løser seg ofte fort.

Artikkelen må du rulle i sidemarkøren for å lese og se bildene. Her har jeg bevisst brukt kursdeltakere fra kurs jeg har holdt.

Arftikkelen fortsetter i vinduet under !

6 Løsjobbing med problematferd

Kan hesten bli agressiv av jobbing i rundpaddokken?
Nei ! Gjennom mine snart 30 år med erfaring i rundingen har jeg aldri opplevd at en hest blir aggressiv av slik jobbing. Ja jeg har opplevd agressive hester i rundingen. Etter mine observasjoner er dette individer som allerede er aagressive. Når dert er tilfelle er det lett å fremkalle agressiv atferd hos hesten. Da snakker vi som regel om lært atferd. Dersom hesten truer treneren og treneren nøler, viker unna eller sogar rømmer ut av rundingen et par tre ganger så har vi lært hesten at hesten er sjefen her.

Jeg jobber ALDRI slike problemhester i rundingen!

Opplever du dette og må rømme ut av rundingen er det lurt å ikke forsterke denne uønskede atferden med å "prøve" en eller flere ganger til. Det vil bare forsterke hestens reaksjonsform. I mellomtiden kan du lese om en slik hest nedenfor, hingsten som underkastet seg en traktor.

Oppdager jeg at jeg har å gjøre med en potensiell "angriper" prøver jeg å finne alternative måter å jobbe med hesten på. Ut fra egen erfaring så tenker jeg at dette er lært atferd. Hesten må da jobbes på en annen måte uten mulighete for å angripe. Den må læres av med at angrep er eneste rette. Jeg starter derfor aldri med å jobbe slike hester i rundingen.
Jeg har et tre jeg kaller for "temmetreet". i det treet setter jeg hesten fast med longetauet. Festes langt nok opp på stammen slik at hesten ikke kan tråkke i tauet. Hesten kan da bevege seg rundt treet, men når tauet ikke er lengre må hesten gå andre veien tilbake. Poenget her er at jeg kan be hesten om å bevege seg uten at hesten kan true meg på noe vis. Jeg står vanligvis på god avstand. Som alltid starter jeg med smatte- eller klukkelyd. Følger så om nødvendig opp med press fra en lang longepisk. Detr er som regel alltid nødvendig. Jeg kan godt sette meg meg i en stol og gjøre denne trening sittende. Da vil hesten oppleve meg som mindre truende og heller mer behagelig. Det tar vanligvis kun noen treningsøkter for å lære hesten at jeg er harmløs og at det egentlig bare er behagelig å si JA til det jeg ber om.

Etter hvert, etter noen treningsøkter, kan jeg løsne hesten fra treet og be hesten gå rundtret mens jeg konrollerer hetsen bare med å holde igjen i tauet. Poenget med denne treningen er å lære hesten at det eneste den treg å gjøre er å flytte seg litt, eller mer, når jeg smatter på den. Jeg følger hele tiden med på hestens holdning og signaler. De er egentlig lett å se når endringsfasen er varig. Da har jeg et sted med flere trær hvor jeg kan bestemme at hesten skal velge en spesiell rute. Uansett går jeg ikke til rundingen med løsjobbing som alternativ. Med slike hester holder jeg meg stort sett borte fra løsjobbeing. Det kan ta veldig lang tid før angrepsproblemet er endelig løst.

Jobbingen i temmetreet bruker jeg for øvrig på alle hester. Har du en hest som er tung å regulere i leietau er treet glimrende og veldig effektivt.

Halsbånd med strøm
Tidligere hadde jeg ukesk+lange kurs på gården vår. På et slikt kurs kom en deltaker med en hest som la på ørene, åpnet munnen og kunne angripe også. Jeg jobbet litt med vallaken og antydet for eieren at denne kunne det vært en ide å hatt halsbånd med strøm. Da svarte eieren at han hadde det og kunne ta med dagen etter.
Da vi startet treningen ville eieren gi hesten et par karameller før vi startet! Bare så han skulle vite hvordan det kjentes ut! Nei absolutt ikke. Det er en dårlig ide. Hesten skal kun få strømstøt når han viser feil atferd. Du skal jobbe hesten mens jeg står utenfor og styrer strømmen. Allerede etter en runde så hesten i hans retning og la på ørene. Jeg ga han et lite støt og hesten ombestemte seg kvikt. Ett par runder til og hesten sbnudde brått om mot eieren, mens han både la på ørene og kom mot han. Jeg trykte raskt på knappen og hesten heiv seg tilbake på sporet. Han prøvde aldri flere ganger og forbandt heller ikke eieren med ubehaget. Treningshjelpen var enormt effektiv.

Jeg vurderte å anskaffe meg et slikt halsbånd, men det ble aldri at jeg fikk bruk for noe sånt.

Hingsten underkastet seg traktoren.
En venn av meg ringte og lurte på om jeg kunne hjelpe en dame med en hest som angrep henne da hun prøvde å jobbe hesten i rundingen. Det skjedde hver eneste gang hun gikk inn og prøvde å jobbe hesten. Hver gang måtte hun flykte ut av rundingen. Jag svarte at det kan jeg selvsagt gjøre, men så glemte jeg å avtalefeste noe. Vedkommende ringte et par ganger til og siste gangen forstod jeg at det var alvor. Hjelper du ikke henne nå kan du bare glemme det, hesten kommer til å drepe henne. Jøss svarte jeg, visste ikke at det var så ille.

Hun kom en dag med hingste, en kalblods. Jeg startet som jeg bruker med å be om bevegelse med smatting og en longepisk. Hingsten la på ørene momentant. Da jeg understrreket at jeg mente alvor skjer det. Han kom mot meg med flate ører og kjeften på vidt gap. Jeg klarte så vidt å vike unna både hesten og tenna, men han dunket til meg! Akkurat der og da tenkte jeg at dette hadde han lært av eiereen som hadde rømt ut hver gang. Likevel valgte jeg å finne på noe annet.
Jeg kjørte inn en Ford Transit midt i rundingen. Begge skyvedøren åpne slik at jeg kunne hoppe inn der og ut på andre siden hvis det ble nødvendig. Det ble nødvendig. Han enste ikke bilen og ville inn og ta meg der også. Jeg satte meg inn i førersetet og ville drive han med å kjøre etter han med bilen. Det gikk ikke noe bedre. Hingsten satte seg med rompa på pansertet og nektet å flytte seg. Jeg kunne jo ikke prøv
e å kjøre over han heller.

Jeg gikk da til naboen og lånte hans MF 135 traktor. Nå skal du få flytte på deg! Det hjalp og han begynte å trave forran traktoren runde etter runde. Etter hvert brukte jeg traktoren til å blokkere han med. Jeg fikk da til å skifte retning hver gang jeg kjørte eller rygget forran hen. Etter hvert ble han så bra at jeg også fikk han til å skifte retning innover ved å rygge unna han. Dette ble jo en prosess som gikk sakte. Jeg måtte jo bremse opp, skifte gir fra framover til revers, og gi gass. Det tok jo lengre tid enn om jeg gjorde det selv på bakken. Hesten resonerte kanskje at traktoren var en høfligere trener enn Ole. Så etter hvert fulgte han etter meg når jeg kjørte rundt der inne. Diltet fint etter meg med hodet halveis inne i førerhuset. Fantastisk tenkte jeg. Nå prøver jeg Forden igjen.

Det gikk ikke. Jeg fylte så noe singel i en tom silokanne. Med et tau i slengte jeg det etter hingsten som reagerte positivt på det, han beveget seg uten angrep. Men det var jo uansett langt fra en løsning på problemet.

Jeg diskuterte med eier og ektemann hva vi skulle foreta oss og jeg foreslo kastrering og en grundig sjekk av hestens helse i tilegg. Jeg tenkte vel at det ikke var normalt at hesten ikke skulle andre atferd også til meg og eieren. Hesten ble kastrert og behandlet for halsproblmer og endret atferd. Halsproblemene var nok årsaken til atferden hans. Uansett så underkastet han seg en traktor som brukte samme teknikk i rundingen. Det var egentlig det jeg ville fortelle om her.

5 Generell jobbin i rundingen

Når jeg kurser i horsemanship starter jeg alltid med arbeide i rundpadokken. Disse treningsartiklene skulle av den grunn også hatt denne som artikkel 1. Når denne artikkelen kommer først nå så er det fordi dette ikke er et kurs. Du kan lese akkurat den artikkel du selv har behov for.

Bildet over er fra et seminar med DVM Robert M. Miller i Sandnes 1. maihelgen 2000.
Rundingen, som jeg heretter kaller den, er en arena hvor jeg raskt får et bilde av hesten og dens atferd. Brukt på rett måte er rundingen et veldig effektivt verktøy, først og fremst for å få kontroll over hesten. Kontroll over hesten får vi ved å kontrollere hestens bevegelser. Hesten selv kontrollerer andre hesters bevegelse på samme måte. Det gjør den ved å signalisere med kroppspråk at en annen heste skal flytte seg, eller stå stille. Noen hester er naturlig dominant (bestemmer over andre) mens andre igjen er underdanige og flytter seg gjerne.

I rundingen fastsettes rangordningen mellom meg og den hesten jeg jobber med. Jeg kontrollerer hestens bevegegelser. Vi kan godt si at jeg bestemmer hvor hesten skal gå og ikke gå. Instinktiv underkaster hesten seg den person eller hest (også andre bevgelige objekter) som flytter på hesten, eller nekter den å flytte på seg. I en vill hesteflokk finnes det flere «ledere», men det utkrystalliserer seg fort en aktuell leder. En hest som kontrollere de andre i flokken får fort en høyere status, noe som virker forsterkende Bevegelse for hesten er Alfa Omega. Hesten er som kjent et fluktdyr og hestens eneste forsvarmiddel mot rovdyr er FLUKT. Til det trengs bevegelse. Kontrollerer vi når og hvor hesten kan bevege seg så kontrollerer vi samtidig hestens tanker. Ovenfor nevnte er grunneleggende å vite og forklarer hvorfor jobbing i rundingen er så effektiv. I det neste skal jeg forklare hvordan jeg gjør dette i praksis.

I min verden med hester er det jeg som bestemmer. Alle hester må tilpasse seg meg som leder. Jeg bestemmer om hesten skal bevege seg og hvordan denn skal bevege seg, skritte, trave galopper eller stå stille. Vi kan aldri tvinge en hest til å stå stille. Vi kan kun tilby den å stå stille. På den anne side kan heller ikke hesten få lov til å nekte å bevege seg.

I rundingen starter jeg fase 1 med å få hesten til å bevege seg. Jeg vil ha en kontinuerlig bevegelse, helst i rolig trav. Med kontinuerlig mener jeg at hesten skal bevege seg uten å stoppe opp, eller prøve å snu. La oss si minst 4 runder. Dvs at når du starter i en retning skal hesten ikke skifte retning eller stoppe før du ber om det. Når jeg er fornøyd med det hesten gjør ber jeg den skifte retning.

Her har jeg en hest i rundingen som ikke er agressiv, men har heller ikke akseptert meg som lederen. Jeg gjør ikke noe for å endre denne atferden annet enn å jobbe videre. Jeg ber bare om mer bevegelse. Det er mye tyngre for en hest å løpe rundt på kun frambeina. Derfor vil den selv fort finne ut at det enkleste er å bruke alle 4 beina til å bevege seg fram med. Jeg hjelper den gjerne til å finne ut dette ved at jeg blir mindre krevende.

Ikke nøl for mye når du jobber rundt hester. Da får du en hest som også blir nølende! Hvis du ikke selv vet hva og hvordan du skal be hesten om noe, ja da vil i alle fall ikke hesten vite det. Bedre å gjøre feil og lære av det. Se på videoen under så forstår du hva jeg mener.

4 En-tom-stopp på stri traver

3 årige Atletic Sun fikk jeg inn i juli 2023. Hesten er eid av et andelslag med base i Bergen og kom da fra Gaute Lura. Han karakteriserte hesten som galstri. Eierne hadde først forsøkt å få han inn hos Pål Buer. Han hadde imidlertid bedt eierne heller sette han inn hos meg. Jeg fikk se et par videoklipp av hesten på Bergen travpark med Gaute og det var ikke tvil om at Athletic Sun var veldig stri. Gaute måtte inn og bytte vogn fra speedcart til trykkvogn for å kunne gjennomføre et treningsjobb.

Som oftest er det krevende hester som kommer til meg. I utgangspunktet var jeg ikke betenkt over å påta meg å prøve å løse problemet. Hesten var bare 3 år. Innkjørt hos Kjetil Djøseland. Allerede der hadde han tendenser til å legge seg tungt på i tøylene. Jeg bestemte meg derfor for å ta dette fra grunnen av og restarte hesten rett og slett. Hester som er strie har som regel et eller flere relaterte problemer eller egenskaper. Det enkleste er å finne og løse problemene etter hvert som treningen går. Likevel ser jeg fort hvor jeg bør begynne.

I rundpaddokken
Jeg bestemte meg derfor for å starte med løsjobbing i rundpaddokken. Allerede her viste han umidelbart å ville bestemme det meste selv. Han ville i utgangspunktet helst galoppere. Han regelrett kastet seg over i galopp. Han ville bestemme retningen selv og også bestemme å skifte retning. I tilegg til selv å velge om han skulle trave eller galoppere. Det kan ikke hesten få lov til! Jeg skal bestemme alt.

Hesten skal ikke skifte gangart eller retning uten at jeg har bedt om det. På videoen under ser du det første jobben jeg hadde i RP.

Måten jeg bestemmer på er at hesten må jobbe mer om den gjør feil. Jeg velger da å blokkere hesten - snu den - hver eneste gang hesten skifter til galopp. Det er fysisk krevende for hesten å stoppe for så å snu og sette igang igjen. Mye masse og energi som skal endre retning. Etter hvert forstår hesten at det er han selv som er skyld i denne ekstra fysisk krevende ekstraarbeidet.
Hestene finner fort ut at det minst krevende er å holde gangarten og retningen og flyten i bevegelsene. Når det har satt seg kan jeg heller begynne å trene på skritt - trav - og galopp og så ned igjen fra galopp - trav og så skritt.

Ja etter hvert også stopp og STÅ ! Første fase er å få hesten til å like og sette pris på å stoppe og stå. Et viktig statement er at; Vi kan ikke tvinge en hest til å stoppe og stå - Vi kan bare tilby den det. I løpet av to tre økter der begynte jeg å få kontroll på hesten. Etter tre fire jobb var Athletic Sun fin i rundingen.

I temmetreet og leietrening
Innimellom jobbingen i rundingen hadde jeg også startet med longering og innlæring av en-tom-stopp. Athletic Sun opptredde også tung i leietau. Stopping og rygging var ikke noe han var flink til. Jeg måtte faktisk sette han fast i et tre for å lære han at ; Når leietauet er stramt må du stoppe og kanskje snu - finne en annen vei. Denne type trening får hesten til å starte å tenke selv.

Siden dette var en hest eid av et andelslag var jeg bestemt på at dette skulle hesten lære skikkelig. Ikke sånn at jeg slurver med noe ellers, men om jeg eier hesten selv har jeg alltid muligheten av å repetere - gå tilbake et steg om noe ikke sitter. Når hestene skal tilbake til eier eller en trener tar jeg alt veldig grundig. Dette må sitte nå da det ikke blir anledning til å gå tilbake og repitere seienere.

Jeg trente også på stopp - stå - og rygging hver gang jeg leide han ut og inn fra luftegård eller paddok. Som videoen til venstre viser. Jeg ba om bevegelse fram - så stopp - og deretter bakk og stå. Ventet noen sekunder og gjentok Fram - stopp - bakk stå!" Dette holdt jeg på med noen dager og Atletic Sun ble superlett å leie.

Det kan variere med rekkefølgen av prosessene. Tomkjøringen må i allefall tas før vi setter på vogna. Selv på Athletic Sun som har vært kjørt tidliger må også han gjennom tomkjøring. Jeg tar aldri for gitt at alt er OK. Det var det heller ikke. Han ble fort stresset.

Athletic Sun gikk et strålende prøveløp i mars hos Frode Hamre. Video av prøveløpet ser du under.

Longering hører også med til dette og er en viktig faktor for å lykkes med å endre atferden til slike hester. For å få full kontroll på en hest er det viktig at hesten forstår alt du ber den gjøre. Longering har selvsagt ikke noe med travtrening å gjøre. Her går det heller i å lære hesten å ta alt « på strak hov». Jeg vil gjerne ha hestene slik at de sier til meg; "Ole vis meg hva du vil jeg skal gjøre." Det gjør jeg gjerne og noen ganger krever det mye tolmodighet.

Hvordan jobber jeg med Atletic Sun i vogn.
Athletic Sun ble satt i vogn etter ca 14 dager annen trening. Nå er vi i runpaddokken. Jeg kjører nå i volte og bøyer hesten inn mot gjerdeet for STOPP. Jeg holder hesten der til jeg ser at han er rolig og avslappet. Så retter jeg opp og lar hesten gå en halv runde eller så før jeg på nytt bøyer til STOPP. Nå skal hesten etter hvert bli stående bøyd inntil jeg sier noe annet. Jeg bøyer kanskje fire fem ganger til ene side og bytter så til volte motsatt. . Dette trener jeg på to tre dager eller mer om det trengs. Om hesten stopper tyngre mot en av sidene sså trener jeg mer på den siden. Når stoppen sitter i skritt går jeg over til å stoppe hesten også på innover vollte. Nå har ikke hesten lenger gjerdet å lene seg på og vil derfor ofte ikke stoppe, men bare går videre. I de tilfellene bøyer jeg litt mer, og litt mer. Til slutt forstår hesten at han skal stoppe uansett hvilken vei han blir bøyd! Husk at hesten skal stopp også på en vei uten gjerde, eller på en bred travbane også. Jeg går aldri videre til neste steg før alt er OK til nå.

Det vil si at jeg ikke tar hesten ut på veien før alt i roundpen fungerer 100 % Fungerer ting ikke der så vil det garantert ikke fungere i treningsløypa eller på travbanen. Det gjelder å å akseptere at det tar den tiden det tar uansett.

Videoen jeg har lagt til her til venstre, Trening på en-tom-stopp økt 2, viser en hest som lærer, men som på det stadiet er langt fra å bli kjørt på veien.

Jeg starter med litt repetisjon fra forrige økt, men så går jeg over til stopp med bøying innover. Her vil du se at han er ganske usikker. Han stopper ikke, men beveger seg, til tider protesterer han også med å øke tempoet, små hoppe litt. Innlæringen her er mye mer krevende enn bøying mot en vegg eller et gjerde.

Jeg opptrer uansett like rolig og lar hesten få den tiden han trenger for å stoppe. Minst en gang per runde bøyer jeg igjen. Han beveger seg, som om vi skal svinge. Det skal vi ikke. Så ingen ting av det han gjør løser hans problem. Kun når han stopper, og står, får han ettergift og ros. Det ar kanskje så mye som 6 - 7 minutter før han begynner å forstå, men det er lang igjen.

Nå starter kjøretreningen
I videoen som nå lastes opp skritter jeg ut på en av de første turene etter at jeg er fornøyd med all forutgående trening. Jeg har vært ute tidligere og trent på stopp med bøying, en-tom-stopp. Den videoen skal jeg laste opp seinere. Siden dette er en traver, som skal tilbake til travtrener, skal jeg i denne videoen konsentrere mine kommentarer rundt å lære hesten å bli lettregulert i skritt. Lett å stoppe og bakke.

Som jeg har poengtert tidligere må all innlæring tas trinn for trinn. Hesten må være lett regulerbar i skritt før vi kan forvente at hesten vil være lettregulerbar i trav. Denne videoen er lang til meg å være,men det var nødvendig å vise hvor mye arbeid som må til. Jeg skritter to runder rundt i treningsløypen og stopper og rygger hesten hele tiden. Her kommenterer jeg også hva jeg gjør og filosofien bak.

Hvorfor rygger jeg hesten og ikke bare stopper den? Fordi hesten skal bli l'rt at når jeg setter trykk i tøylene er det for å rygge. Hesten skal tenke nå skal jeg bakover! Det medfører at hesten faktisk stopper raskere enn om vi bare stopper og står. Jeg ber om ett eller to steg bakover. Det er nok.

Jeg skrittetrener en gang til før jeg begynner med jogg. Enkelte hester kan trenge mer. Athletic Sun var egentlig lettlært. Så er saken den at lettlærte hester også lærer feil like lett som de lærer rett. Det er viktig å huske på. Hver gang jeg kjørte ut med Athletic Sun startet jeg med å stoppe og stå + rygg. Dette gjorde jeg to tre ganger i innledningen av turen. Jeg har erfart at det kan være tilstrekkelig for å minne hesten på hva jeg forventer av respons. I fremtiden, hos en ny trener, kan det være nok om hesten stoppes et par ganger i starten av hver treningstur.

Testes på Forus første gang 29. august

Sakser fra et Facebook-innlegg: I går var jeg på Forus for å prøve Athletic Sun på banen for 2 gang. Han responderte veldig bra og var lett regulerbar. Jeg hadde bestemt meg for ikke å kjøre fortere enn 2 minutter første 1000. Det gikk veldig fint. Neste mål var å slippe han til litt og kanskje 1.25 siste 500. Så skar det seg litt med en av de gulkledde elektrikerne som hadde bosatt seg i et par koblingsbokser for lysmastene. Det gikk greit da han satt ned og ikke beveget seg. Men så måtte han reise seg opp da vi kom inn mot stallsvingen og VIPPS var Athleten på vei inn mot stallkroa. Fikk han omsider på rett vei igjen og passerte mål i 1,28 fart. Målet er ikke å kjøre så sakte vi kan, men at Athleten lar meg bestemme farta. Jeg må nok inn til Forus et par ganger til, men nå tror jeg at vi har funnet ut av problemet og løst det. Han var stri og lå for mye på. Etter at jeg hengte opp et filtteppe forran skyddet på trykkvogna ble han mye roligere. Likevel sparket han opp så mye grus at det smalt opp i skkyddets øvre del. Etter at jeg pakket ørene full av bomull og satte på en tykk ørehette, ja så forandret han seg enda et hakk. Jeg var nå ganske sikker på at å kjøre han i langvogn på banen skulle gå fint. Det har det gjort. Min konklusjon er derfor at Athletic Sun ble/blir stri fordi han reagerer med FLUKT på lyden av grusen som spruter opp i skyddet. Det skjer når farten blir høyere enn jogg. Ikke stor fart på videoen, men en rolig og trygg hest.

På Forus innleder jeg med samme opplegg som hjemme. Stopper han mye også på vei ut fra oppselingsplassen, tre fire ganger i allefall. Så kommer vi inn i banen og over på indre bane. Først en runde i rolig skritt, hvor jeg stopper og rygger litt akkurat som i løypa hjemme. Så jogger vi litt med innlagte stopp og rygg. Så lar jeg han jogge litt uten å stoppe han. Bare kjemnner litt om han er med når jeg tar litt i tommene. Avsluttet med to runder i hovedbanen. Athletic Sunn oppfører seg supert. Videosnutt kommer.

Nå er vi kommet midt ut i september. Hesten skal nå til Pål Buer i trening, men først vil han se han i banen og Pål filmer selv, Athletic Sun har vært gjennom en en treningsprosess hos meg for å få han regulerbar. Athletic Sun oppfører seg fint også den dagen. Eneste problemet var at det var flere elektrikkere rundt på banen for å legge opp nytt lysanlegg. Mens de satt rolig i koblingsskapene var det greit for oss. Så reiste de seg opp innimellomj Det reagerte Athletic Sun på og brøt ut. Meningen var å kjøre litt til for Pål, gjennom svingen og oppløpet, men vi havnet helt ute ved gjerdet ! Ellers var han regulerbar i fart fra 1,40 mens oppløpet gikk som raskest i 1,23 fart.

Før hesten ble overlevert til Pål var jeg inne og kjørte han ved siden at Pål mens han kjørte intervaller. Jeg lå både bak, ved siden av og forbi Pål, uten at Athletic Sun ble det minste stri. Jeg betraktet oppdraget for vellykket og utført. Så har jeg selv også lært mye av det jeg og Athletic Sun har vært gjennom

Oppdatert 14. april 2024. Takk for at du har vist interesse og fulgt oss.

3 Innlæring av en-tom-stopp

Å lære eller trene hesten til å stoppe bare ved å bruke en av tøylene, er genialt og enkelt. Likevel, innlæringen krever tid og tolmodighet. Resultatet blir da så bra at du aldri angrer på tiden du har brukt. Innlæringen og seinere praktisering av en-tom-stopp gjør hesten rolig og avbalansert. Når hesten stresser eller blir skremt eller bare nervøs for noe, virker metoden beroligende, rett og slett som en ”reset-knapp” hvor hesten kan nullstilles og vi kan begynne på nytt igjen med en rolig hest.

Det første vi lærer hesten er å bøye seg når vi tar slakken ut av i tøylen. Prosedyren er den samme om vi har en ridehest eller kjørehest. Uanset så tar jeg slakken ut i flere faser. Det er lurt å gjøre grovjobben fra bakken. Mange hester snurrer mye rundt i starten og det er lett å bli svimmel om du setter deg opp i salen for tidlig !

Praktiske fordeler
Jeg hadde ikke klart å drive temme- og treningsvirksomhet min uten dette utrolig effektive og humane verktøyet. Jeg får inn mange bakredde hester som har flydd ut. Når jeg arbeider med slike hester er det viktig å vite at jeg har kontroll over både hesten og det jeg holder på med. Kontroll har jeg bare dersom jeg vet at jeg kan stoppe hesten akkurat når jeg vil det. For meg er det like logisk som å vite at bilen min stopper når jeg trår på bremsen, og at den blir stående når jeg drar til håndbrekket. Strie hester er også et problem som lettest lar seg løse med en-tom-stopp.

Innlæring fra bakken
På bakken står jeg ved siden av hesten med tak i leietauet eller tøylen. Ofte tar jeg også et tak i hestens hale. Da er det enklere å holde seg midt på hestens kropp og derved lettere å unngå å bli tåkket på ! Midt på hesten er posisjonen lengs unna både frambein og bakbein. Enkelte hester blir engstelig når du grabber tak i halen. Derfor er det viktig å venne hesten av med det.

Metoden går i enkelhet ut på å ta fremdriften ut av hesten ved å bøye den på en tøyle fremfor å ta den inn på begge tøylene. Å kontrollere hesten med bare en tøyle er så genialt at metoden med rette kan kalles nødstopp eller nødbrems. Det vanlige er å ta hesten inn med trykk på begge tøyler samtidig. Når det skjer gir vi egentlig hesten bedre vilkår for å ta ut med oss. Vi retter opp skjelett og muskulatur i nakke og hals og støtter hesten i sin flukt rett fram. Dessuten blir hesten bare striere om vi gjør noe som er vondt eller ubehagelig for hesten. Strie hester får vondt i munnen og etter all sansynlighet får de nok fornemmelsen av å bli kvalt. Uten oksygentilførsel stiuper hesten !

Bøye nakken – gi etter for press.
Vi lærer egentlig svært sjelden hesten noe den ikke allerede kan. Alle hester kan bøye nakke og hals. Det vi lærer hesten er å gjøre det når vi ber den om å gjøre det. På kommando kan vi si. Hos meg er innlæringen av en-tom-stopp en del av temme- og omskoleringsprosessen for den enkelte hest. Jeg tar det som en del av grunntreningen i rundpadock, hvor hesten også lærer å stole på meg.

Jeg begynner innlæringen, som nevnt ovenfor, ved at jeg står på bakken ved hestens. I starten er jeg vendt mot hestens kropp, med tak også i halen. Så snart hesten begynner å bli med på å bøye seg stiller jeg meg med front framover mot hestens hode. Nå slipper jeg også halen. Jeg bruker taugrime og longertau som eneste utstyr. Jobber jeg med en ridehest er det et poeng å gjøre innlæringen fra bakken mest mulig likt det som skal skje når jeg setter meg opp på hesten. Jeg lar tauet ligge over hestens rygg slik at det henger i en passende bue ned fra feste i grimen. Jeg holder i tauet rett over manen, med mine fingre vendt ned. Noe av teknikken er nå å gjøre alt etter et fast mønster, slik at hesten etter hvert kjenner igjen hva som kommer, fase 1 – 2 – 3 osv. I fase 1 løfter jeg tauet noe opp. I begynnelsen overdriver jeg gjerne og løfter det høyt. (Hesten vil seinere vite at når tøylen løftes noe opp betyr det at en stopp eller nedbremsing kommer). I fase 2 omslutter jeg den andre hånden med løse fingre rundt tauet og fører den ned mot grimen så langt jeg når uten å lene meg fram. I fase 3 lukker jeg fingrene rundt tauet. I fase 4 begynner jeg å sette litt trykk på tauet, først ved bare å vri håndleddet, deretter litt mer press. Fase 5 er å vente på at hesten skal gi etter.

Så snart jeg merker den minste bevegelse, at hesten bøyer seg mot meg, gir jeg etter. Om hesten begynner å bevege seg etter presset i grimen så beveger jeg meg med hesten helt til den stopper igjen. Viktig ! Hesten skal ikke lære å bevege seg her, bare lære å stå bløyd. Om jeg satt i salen måtte jeg jo bli med. Jeg opprettholder trykket helt til hesten står stille og gir etter, dvs. beveger hode/nakke mot meg. Jeg gir ros og venter i noen skunder før jeg gjentar i samme mønster. Etter hvert finner hesten også ut at hver gang jeg løfter i tauet følger et press i grimen. Hesten vil derfor ganske snart begynne å bevege hodet til sides allerede før jeg får satt press i grimen. Hesten vil også bøye seg lengre og lengre mot sin egen skulder. Målet er å få hesten så til å bøye seg helt inntil sin egen skulder. Vi prøver også å få hesten til selv å velge å være i den posisjonen i lengre og lengre perioder. Gi mye ros.

Jeg stiger nå opp i salen, med det samme utstyret. Først skal vi sjekke ut om hesten lar seg bøye uten at den begynner å bevege seg. Jeg lar tauet hvile over nakken som beskrevet over. Nå gjentar jeg det samme som jeg har lært hesten på bakken. Jeg har som regel bare ene enden festet i grimen. Føler du deg sikrere kan begge ender festes. Husk imidlertid på at vi også trenger å trene oss selv til bare å bruke den ene tøylen. Når vi har to vil vi som regel gripe tak i begge. Er du inne i en Roundpen eller liten luftegård vil du føle deg mer komfortabel enn i åpent lende.

Bilde 1 har jeg løftet ut slakken i tau/tøyle. Bilde 2 har jeg ført kontrollarmen bort til tauet.

Bilde 3 KontrollHånden ned nærme knuten

Bilde 4 Lukkr fingrene og bøyer

Bildet Bilde 5
Hesten er bøyd og jeg venter bare på at han slapper av og blir stående. Så slipper jeg rolig opp taket.

Hesten skal lære at det beste av alt er å bøye seg og stå slik. Da er alt trygt og behagelig. Poenget er ikke bare å lære hesten å stoppe i en nødsituasjon, men også at den blir lært til ikke å ta ut igjen. Derfor bør vi lære hesten å bli stående slik i kanskje så lenge som et halvt minutt. Hesten skal vente til rytter eller kusk ber den gå igjen.

Med fingrene vendt ned (viktig) lukker jeg fingrene om tauet over nakken og løfter det opp, helt til slakken er tatt ut, men ikke stramt. Må du løfte tauet over ditt hode da må du justere taket. Nå fører jeg mden andre hånden bort og omslutter tauet med fingrene vendt mot hestens hals og tommelen opp. Så lar jeg hånden (kontrollhånden) gli nedover tauet så langt mot grimen som jeg når uten å lene meg fram. Lukk så fingrene (gjerne en etter en) og sett på press. Vent så til hesten gir etter og ros mye når den gir rett respons. Unsder bøyingen plasserer du gjerne hånden din med tauet noen tommer over kneet ditt. På en fast fiksert plass. Der skal den ligge helt til hesten girt etter!

Lær hesten at når du holder den bøyd der så skal den stå slik og vente til du sier noe annet. Skulle hesten begynne å bevege seg gjør du ikke noe annet enn å være så passiv som mulig, men uten å gi etter. Hesten skal ikke få rette seg opp før du sier at det er OK. Sitt der og vent til hesten stopper og gir etter i hode/hals. Det kan være lurt å fokusere ditt blikk ned rett under stigbøylen. Når du gjør det risikerer du ikke å gi ubevisste signaler om fremdrift. Om du ser til sides eller fremover blir det naturlig for hesten å tolke ditt kroppsspråk med at du ønsker å bevege deg. Seinere skal hesten også lære seg å lytte mer til din fokus og faktisk la seg styre dit du ser. Fortsett med bøyingen helt til hesten gir etter hver eneste gang du ber om det. Gå ikke til neste fase i treningen før første fase er OK. Gjør du det blir resultatet sjeldent bra. Tren begge sider vekselvis. 3 - fire bøynger på hver side. Har hesten en god side og en dårligere må du trene sistnevnte mer !

Nå vet vi at hesten lar seg bøye og samtidig stå stille. Nå skal vi sette hesten i bevegelse, be om framdrift. Neste fase i treningen er å lære den å stoppe fra skritt. La hesten gå fram noen steg før du rolig løfter tauet opp og gjennomfører samme prosedyre som beskrevet ovenfor. Så snart hesten bøyer seg legger du hånden din ned på låret noen tommer over kneet og holder hesten der bøyd. Vent til den er kommet til stopp, og står bøyd uten motstand. Du merker at tauet blir uten motstand. Nå gir du etter og roser. Det er viktig at hesten blir lært å være der, bøyd, en stund etter at den har stoppet. Om vi seinere en gang skulle få bruk for å stoppe hesten i en nødsituasjon, om hesten til eksempel blir skremt og tar ut, skal han ha lært å bli stående etter at den har stoppet. Det skal være med på å hindre at hesten tar ut på nytt.

Tren på stopp fra skritt med bøying fra begge sider. Vær obs på at hesten ganske fort vil skjønne at den skal stoppe allerede når du kløfter tauet over nakken dens. Fullfør likevel bøyingen helt ut hver gang i denne fasen av treningen. Det er veldig viktig å få innlært bøyingen grundig. Det er bøyingen som gir deg kontroll i en nødsituasjon. Gå ikke videre til neste steg før hesten stopper med letthet hver eneste gang du bøyer. Hesten skal også bli stående til du slipper opp og ber om framdrift igjen. Husk å ha et passivt kroppspråk og fokus på stopp. Har du blikket festet sted rett fram vil hesten tro at du vil dit. Da blir det hele vanskeligere . Se mot bakken under stigbøylen når du vil stoppe , samtidig som alle muskler slapper av!

Viser et par bilder her i vogn. Egentlig det samme. Bare at bøyingen må være litt annerledes. Jeg må her gjøre bøingen i en kontinuerlig bevegelse. Hesten må lære seg forskjell på å svinge/flytte på et frambein og det å stoppe.

Ta hesten ned fra trav til skritt

Når hesten har lært å la seg stoppe, og stopper uten motstand, kan vi ta denne kontrollen enda et hakk videre. Vi bruker bøyingen til å regulere hesten om han traver eller galopperer fortere enn hva vi ønsker. Eller vi bruker bøyingen til å ta hesten ned fra galopp til trav og fra trav til skritt. Ri langs gjerdet på ridebanen. Ta hesten opp i trav og la den trave noen steg. Nå skal du bøye hesten mot gjerdet, men bare nok til at hesten skifter fra trav til skritt. Ikke bøy til stopp og heller ikke så mye at hesten flytter beina og vender inn mot gjerdet. I det hesten går over i skritt slipper du umiddelbart opp og lar hesten skritte videre. Klapp og ros hesten innimellom. Etter noen meter i skritt ber du igjen om trav. La hesten skritte noen meter før du igjen ber den trave. Ta den ned igjen ved å bøye mot gjerdet. Husk prosedyren med fasene 1 – 2 – 3 osv. Løft tauet opp før du fører den andre hånden til tauet og begynner bøyingen. Dette er veldig viktig. Særlig om du vil at hesten skal forstå å slakke på farten bare ved at du løfter litt i tøylene!

Bytt side ved å ri motsatt vei
Ri noen runder rundt ridebanen og skift hele tiden mellom skritt – trav – skritt. Ri med kontrollarmen nærmest gjerdet- Da er det enkelt å holde hesten der med små korrigeringer, om nødvendig. Så bytter du over til hestens andre side ved å ri motsatt vei. Legg tauet over på motsatt side. Du skal alltid bøye mot gjerdet. Ikke prøv å kontrollere hesten med utvendig tøyle på dette tidspunktet. Gjør du det vil hesten mest sannsynlig ikke holde seg langs gjerdet og du vil slite med det. Med tauet mot gjerdet holder du hesten på plass med små lette napp i tauet i retning av gjerdet. Når hesten traver fint og er på plass lar du den i fred. Tren både på å holde hesten i trav og langs gjerdet, samtidig som du trener på å skifte mellom skritt – trav – skritt. Om hesten skulle velge å trave uten at du har bedt om det, bøyer du til skritt på samme måte. Hesten skal ikke endre hastighet eller gangart uten at du har bedt den om det. Om det skjer korrigerer du, men husk at du aldri må bli irritert eller vise frustrasjon over at hesten gjør feil. Hesten gjør hele tiden det han tror du ber om, eller det den tror du vil akseptere. Har du problemer i denne fasen av treningen kan det være lurt å sjekke om det grunnleggende sitter ordentlig. Dvs at du går tilbake til stillestående bøying. Mange fortviler over at de ikke har full styring på hesten på dette tidspunkt. det skal ikke være et poeng. Kontroll har vi gjennom stoppen, som du bruker når det trengs. Etter stoppen , ”omstart-knappen”, begynner du på nytt ved å styre hesten mot gjerdet. Ikke krev noe du ikke har trrent og som hesten ikke forstår. Da kompliserer du bare innlæringen-

Skift fra galopp til trav og skritt
Først når du føler at du og hesten behersker godt skifte og kontroll fra skritt til trav og ned igjen, og hesten holder seg på sporet langs gjerdet, kan du tenke på å gjøre det samme fra galopp. Du rir fremdeles langs gjerdet på ridebanen. Først i skritt noen meter – så ber du om trav. Etter noen meter i trav ber du om galopp. La hesten ta noen galoppsteg før du bøyer/holder til hesten skifter til trav, og etter noen steg i trav bøyer du helt til skritt. La hesten skritte noen steg før du gjentar. Slik fortsetter du i begge retninger, hele tiden med kontrolltauet mot gjerdet. Jeg si er ovenfor bøyer/holder, fordi du ikke skal bøye hesten mot gjerdet, men bare få den ned i trav. Presset du setter i tauet kan derfor etter hvert bli mer i form av å holde igjen. Men om hesten ikke adlyder og bare fortsetter i galopp setter du mer og mer press på inntil hesten må bøye seg. Har du gjentagne problemer med dette er det trolig at du har gått for raskt fram i læreprosessen. I såfall går du tilbake og begynner på nytt på et nivå hvor du og hesten igjen forstår hverandre. Husk at det er vekslingene mellom skritt – trav – galopp – trav- skritt som gir deg bedre og bedre kontroll over hesten. Gjennom det blir hest mer lydhør og hesten leser signalene dine bedre og bedre. Etter hvert vil det virke som om hesten leser tankene dine.

2 En-tom-stopp i vogn

I en seinere artikkel kommer jeg til å ta for meg en stri traver og hvordan jeg løser det med en-tom-stopp. Derfor går jeg ikke inn i flere detaljer her. Om du har en kjørehest kan den læres å stoppe på en tom uten å gå om ridning. Siden en-tom-stopp vil oppleves noe annerledes for en hest i vogn enn under rytter anbefaler jeg å bruke enda mer tid på innlæringen fra bakken. Hesten må ellers være godt temt og vant med å gå mellom dragene.

For øvrig vil en hest i vogn stoppe raskere, fordi den føler det mindre komfortabelt å bevege seg sideveis mellom dragene. Det er derfor ikke slik at en hest i bevegelse på en smal vei vil vende rundt eller gå utfor veibanen når du tar den inn på en tom. I de fleste tilfeller vil en kjørehest stoppe enda raskere enn en ridehest.Jeg foretrekker å oppholde meg i en rundpadock eller annet lukket område. Har jeg ikke slik arena tilgjengelig må jeg i det minste ha et område som er stort nok til å volte på. Når jeg lærer kjørehester en-tom-stopp bruker jeg nesten alltid kjøregrime (side pull). Det er et mer humant hodelag når formålet er å bøye hesten .Så kan de hende at vi har en eldre kjørehest/traver som er mest vant med hodelag og bitt. I såfall setter jeg alltip på en stropp fra den ene bittringen, under haken. og fester aden i den andre bittringen. Når jeg nå bøyer vil bittet ikke skli inn i munnen.

Også med en kjørehest foretrekker å oppholde meg i en rundpadock eller annet lukket område. Har jeg ikke slik arena tilgjengelig må jeg i det minste ha et område som er stort nok til å volte på. Når jeg lærer kjørehester en-tom-stopp bruker jeg nesten alltid kjøregrime (side pull). Det er et mer humant hodelag når formålet er å bøye hesten.

Bildet over er fra et ukeslangt kurs med arrangør Anne Nes Hafstad. En fantastisk kursuke.

I neste artikkel skal jeg skrive om en navngitt hest, Athletic Sun. Han var så stri at det eneste råd eierne fikk var å sende hesten til Ole temmer. Om jeg skal si det selv, det var lurt.

Artikkel 2 Februar måneds treningstips

Her kommer artikkel to, somjeg har kalt Nå kjør vi
Etter at vogna er satt på og jeg har kjørt noen runder, inkludert å skifte retnig, kjører jeg der inne noen dager. Jeg kjører og volter inntil hesten gjør alt rett og nærmest på egen hånd. Her lærer jeg hesten også å stoppe - stå - og rygge. Alt dette må være på plass før jeg kjører ut på veien. Hesten skal selvsagt ikke være redd noe med meg og vogna.

Bildet under er fra et ukeskurs på Bærheim hvor jeg tok kursdeltakerne med på en tur til Solastranden med hestene

Først når hesten vender lett i begge retninger uten å være/bli usikker så begynner jeg å vende hesten innover mot midten av rundingen. Jeg tar nå en god sving innover og styrer deretter ut mot gjerdet igjen. Kanskje en halv runde eller så før jeg igjen svinger innover mot midten og tilbake tilgjerdet. Unghesten på videoen var noe vanskelig mot gjerdet så jeg valgte å legge ut markører å volte rundt.

Alt dette skal gå lett og uten noen tilfeller av misforståeleser mellom meg og hesten. Skulle hesten stoppe opp og være i tvil om hvor han skal gå venter jeg på at hesten skal gjøre rett, mens jeg bare ber om bevegelse framover.

Jeg er selvsagt klar over at mange temmer og kjører inn unghesten på en annen måte. Dette er min måte å gjøre det på. I kommende artikler vil jeg berøre andre temaer som alle egentlig hører sammen for å få en komplett forklaring på mine metoder.

Jeg er så heldig å ha egen gård med plenty plass. Jeg tar derfor gjerne en tur utenfor veien om det er nødvendig. Noen ganger gjør jeg det
for å tilvenne hesten annet miljø. For eksempel siloballer, som noen reagerer på.

Den første turen ute i treningsveien er kort ca 300 meter (som er lengden på rettstrekket mitt) og hjem igjen. På denne turen kjøre jeg 10 - 20 meter før jeg stopper. Hesten skal stå til jeg selv ber den gå fram igjen. Så er det 10 20 meter fram og stopp. Stå lenge nok til at hesten faller til ro og venter på ny beskjed. Veldig viktig at du er nøye her i starten fordi det legger grunnlaget for en godt temt hest også i treningsveien og andre steder.

Om hesten går fram av seg selv så stopper hesten med å ta i tøylene, jeg og rygger et skritt eller to. Venter og ser om jeg får bestemme. Kan hende prøver hesten seg en gang eller to til før den forstår at den ikke skal gjøre noe før jeg sier fra. Det kan være lurt å kontrollere at hesten står lenge nok. 10 sekunder er greit i starten. Men hesten bør kunne stå til 10 eller lenger. Tell inni deg; 1 - 2 - 3 - 4 - 5 så smatt for framdrift. Neste dag teller du videre og kanskje helt til 10- Dette er eneste måten du kan kontrollere at hesten gjør framskritt.

Jeg er gjerne ute en halvtime hver gang. Når hesten er blitt veldig flink på dette - etter tre fire slike treningsøkt - setter jeg meg opp i vogna. Og tester ut om han er like flink uten at jeg er ved dens side. Noen hester reagerer på at jeg nå er oppe i vogna. Jeg jo vært der mens vi kjlørte inne i rundingen. Det skal derfor ikke bli noe problem nå, men greit å nevne det og være OBS. Hvis hesten viser usikkerhet kan jeg velge å gå av og opp til hode og forsikre meg om at alt er OK.

Så snart hesten er OK i skritt rundt hele løypa noen runder, som hos meg er 1100 meter, ber jeg om trav. Jeg bruker aldri pisk, men smatter eller lager kysselyder for fremdrift. Jeg smatter helt til hesten øker farten og går over i trav. Dette er hesten som regel lært i rundingen i løsjobbing. Smattelyder betyr gjør noe mer enn det du gjør nå. Altså øk farten eller skift gangart. Dette forholdet kommer jeg nærmere inn på i en seinere artikkel.

Nå gjør jeg dette på samme måte som fra skrit til stopp. Stopper ofte og setter igang igjen. Nå skal unghetsen bli lettregulert og tilvennes at jeg bestemmer det meste. For at hesten ska bli lettregulert må vi trene på Stå - Skritt - Trav - Skritt - Stopp, og stå. I løpet av rettstrekket på 300 meter gjør jeg dette t 3 - 4 ganger, Resten av løpa har litt bakker så der veksler jeg ikke like mye. Hesten lærer det meste på rettstrekket. Men om hesten skulle være tyngre å regulere andre steder i løypa så må jeg fikse det også.

Bildene her er av en åringsom jeg tror er 2 gangen jeg sitter opp i vogna. Jeg tar ofte en del turer for å tilvenne hesten forskjellige situasjoner før jeg begynner med trav og andre ting.

Jeg liker å ta hestene opp i galopp også i vogn. Det gjør at om de skule hoppe til en gang - bli skremt - er lett å ta de ned også fra galopp. Travhester i løp kan miste travet og galoppere. Har vi ikke lært de å bli tatt ned fra galopp kan de bli redd og og bare dra til enda fortere i galopp. Det er ikke bra og kan føre til disk om galoppen varer for lenge eller for ofte. Travløpene skal kjøres i trav!

Hestene varier mye i hvor lenge de trenger være inne hos meg for innkjøring. Fysisk trening er ikke aktuellt før alt av innlæring er på plass. Jeg bruke i såfall samme plan som DNT har i sine anbefalinger. Jeg kjører da 10 ganmger 1 km Om jeg trener hver dag så blir det 1 km de føsrste 10 dagene. Så dobler jeg til 10 x 2 km og så 10 x 3 km helt til jeg er ferdig med 10 x 10 km. Som regel trener jeg ikke oftere fysisk enn annen hver dag. Det vil si at det tar to uker + for å bli ferdig med hvert trinn. Normalt har jeg åringer til temming inne en måned til 2 - 3 måneder. Uansett sjelden at alle treningstrinnene blir ferdig hos meg. Eieren må da fortsette trinnene hjemme. Det står noie ompuls etc for denne treningen. Jeg bruker pulsmåler og på den siste halvdelen av trinnene er jeg oppe i 150 i puls.

Treningsveien min er en sløyfe på 1100 meter og litt bakker. Jeg skritter som regel bakkene opp og ned. Men unghestene må også lære å ta i litt i motbakker. Jeg benytter trykkvogn og bruker bremsen i nedoverbakker.

Om alle gjorde temming og innkjøring like grundig ville det neppe bli mange problmhester . Hest som slår eller tar ut i vogn og skade seg og mennesker. Ønsketeniking JA, mjen det er også realistisk. Jeg ville da bli mer eller mindre arbeidsledig men det hadde gått helt greit.

Lykke til !

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel 1 Januar - Temming og tilvenning til vogna

Nå for tiden hører det til sjeldenheten at vi temmer en eldre hest. Det normale er at jeg får inn unghesten til temming og innkjøring på høsten som åring. Da jeg kom inn i travsporten ble jeg fortalt at det i tidligere tider ofte hendte de temte både fire- og 5-årige hester. Det var nok en tøff opplevelse både for to- og firbeinte.

Hvor jeg starter i temmeprosessen kan avhenge noe av hvor mye eieren har gjort selv. Jeg starter uansett med leiehåndtering. Det er viktig at jeg har god kontakt med unghesten i leietau og grime. Å etablere meg som den som leder og bestemmer er viktig allerede i starten. Jeg liker å ha hestene på siden av meg, litt bak. Hesten skal aldri gå framforbi meg om jeg ikke selv har bedt om det. Det skjer ikke før vi kommer til tomkjøring. Hesten skal følge meg når jeg går fram og stoppe når jeg stopper. Det er det grunnleggende.

Jeg bruker smattelyd for bevegelse, også for bevegelse bakover og sideveis. Jeg smatter og peker/leder hesten dit jeg vil at den skal bevege seg. Om jeg har litt trykk i grimen bakover og smatter skal hesten vite at den skal rygge. Joda jeg bruker også hepp og bakk som kommando, men i all hovedsak har jeg bare en kommando, smatt for bevegelse. Jeg tenker jo selvsagt på at eieren kommer til å bruke andre signaler enn jeg. Derfor må jeg også lære det inn hos unghesten. Uansett, gjør det enkelt for hesten så forstår hesten oss raskere og bedre.
Slik som på bildet under kan vi ikke ha det. Denne unghesten er ikke
Ok i leietau.

Jeg har fra 100 til 200 meter fra stall til luftegården. Det er tilstrekkelig leietrening med turene til/fra luftegård de to første dagene. Da bruker jeg kanskje 10 - 15 minutter på å lære hesten hvordan jeg vil at vi skal ha det sammen i leietau og grime. Leietreningen er kanskje gjort etter noen dager.
Når leietreningen er OK kan jeg begynne med tomkjøring eller tilvenning til vogn. Jeg velger normalt tomkjøring først, men her begge snakker jeg om begge deler. Tilvenning til vogn bruker rikelig med tid på.

For meg er det viktig at unghesten snarest mulig forstår meg og de signalene jeg gir. Jeg kan ikke forvente at hesten forstår meg om jeg ikke har tatt meg tid til å forklare alt jeg gjør og hvorfor. I leietau smatter jeg et lite brøkdel av et sekund før jeg beveger meg fram. Det kan se ut som lyd og bevegelse kommer samtidig, men hesten merker forskjell. Ett smatt her betyr; Nå gå vi ! En invitasjon til hesten om å bli med.

Her har jeg fått litt bedre kontakt med unghetsen som nå har alle 4 beina på bakken.

Nå hesten er OK i leietau og generell håndtering starter jeg med
tomkjøring og tilvenning vogn

Når leietreningen er OK begynner jeg med tilvenning til vogna. Hesten hører nå på meg og blir med, eller flytter seg når jeg ber om det. Jeg stiller nå hesten på ene siden av dragene og meg selv på den andre siden. Nå beveger jeg dragene mot hesten gjerne med hele dragets lengde. Hesten vil i starten bevege seg bort fra dragene før han lar seg berøre. Jeg beveger meg etter, men tar meg god tid. Ikke noe hast med å berøre hesten, Når det skal skje bestemmer hesten selv, Etter en tids trening får jeg berøre hesten og så snart hesten syns det er OK står han rolig mens jeg maserer, gnikker og gnur.

Det er ikke mulig å si hvor lang tid dette tar. Det er stor forskjell fra hest til hest. Det kan ta en halvtimes tid med noen og dager med andre. Det viktigste er at vi tar oss den tiden det tar, uansett. Bare på den måten vet vi at hesten er klar for neste trinn i tilvenningen.

Nå tenker jeg ikke på små detaljer, men de store linjene. Hesten er ikke dum, den snakker bare et annet språk. Alt hesten gjør er styrt av instinktet om overlevelse. Når hesten forstår at jeg er en del av flokken hans - ja også en trygg flokkleder - da blir det naturlig for hesten å lytte til hva jeg sier.

Herer starten hvor jeg har vogna mellom meg og hesten.

Nå er hesten rolig og sikrere og tåler mer. Her er jeg mellom hesten og vogna.

Dette kan være et tungt arbeide og over tid blir jeg sliten. Om denne fasen tar lang tid bruker jeg gjerne en lettere speedcart, som på bildet over til venstre.. Jeg bandasjerer gjerne oppheng/quick hatch slik at ikke noe skal være ubehagelig for hesten. Vi skal ikke trene hesten til å tåle smerte eller ubehag!

  Nå hesten ikke lenger bryr seg om vogna og dragene begynner jeg med å lære hesten å flytte seg bort fra dragene når jeg ber om det. Jeg legger da trykk med draget mot hestens bakbart og smatter for å understreke «Flytt deg»!

Dette er like viktig trening som annet. Når vi skal volte hesten den første kjøreturen er det viktig at hesten har lært å flytte seg unna presset fra dragene, uten å bli redd eller usikker. Nytten av denne trening kommer fram på videoen fra første voltetrening.

På samme vis kommer tiden vi har brukt på tomkjøring til nytte. Jeg foretrekker også her å være inne i rundingen når jeg tomkjører. Rundingen hos meg er hestens andre hjem. Helt hjemme er på boksen. Jeg holder meg langs gjerdet og gjør i starten alle vendinger inn mot gjerdet. I det hesten er 90 grader på veggen forstår den resten . Jeg vender hesten ofte, kanskje hver 10 meter skifter jeg retning. Om hester stikker til innimellom så vender jeg da rett og slett for å lære hesten at den ikke skal øke farten. «Gjør du det så må du snu og begynne på nytt igjen»!
Hoppa på videoen senere, var vanskelig å få til bare langs veggen. Hun fant stadig sine egne veier så jeg prøver her med å tomkjøre rundt utplasserte objekter. Da kom hun seg etter hvert. Volting og vending er løsningen. Som jeg sier på videoen ser jeg mest på frambeina, om de flytter seg dit jeg vil. Ja hestens hodestilling kan fortelle meg hva hesten tenker selv, ser jeg om det stemmer med min plan.