Stephen Peters - Evidence Based Horsemanship
|
Jeg har selv trent travhester siden 1985 og temt, kjørt inn og ridd inn hester og holdt kurs horsemaship siden 1997. Å vinkle trening og temming opp mot det som skjer i hestens hjerne og nervesystem er nytt for meg. Jeg har sett denne videoen flere ganger uten å forstå alle faguttrykkene, og derfor valgte jeg å transkribere hele videoen for å forstå hva Stephen Peters faktisk sier. Det har vært tidkrevende, men lærerikt.
Den første delen av videoen handler om Peters’ liv før han ble opptatt av hjernen og nervesystemet. Jeg kommenterer ikke den delen i dybden, men jeg må si at det står respekt av arbeidet han har gjort – og av at han lot farens hjernesvulst inspirere et så radikalt karriereskifte. For hesteverdenen kan dette være et stort løft dersom kunnskapen anvendes riktig. Verten: «Vel, Steve, velkommen til Dear Horse World-podkasten.» Peters: «Jeg er glad for å være her.» Verten uttrykker stor entusiasme og ber han dele litt av sin bakgrunn – særlig livet før han ble nevrovitenskapsmann. |
Selv om du forstår engelsk blir det mye ord og uttrykk om hjernen som i alle fall jeg måtte få oversatt til norsk og forklart nærmere. Selv da måtte jeg se videoen om igjen flere ganger og lese meg opp.
Jeg har tatt jobben med å oversetter ord for ord og deretter brukt KI til å renske og tydeliggjøre språket. Jeg skal etter hvert legge ut litt av begge deler her. Det er omfattende så det tar litt tid å få alt på plass. Håper det kan være til hjelp for dere som er innom her på min hjemmeside. Innimellom legger jeg til mine egne kommentarer. Jeg skal også prøve å legge til en eller flere videorom med omtrentlig der det passer til teksten. Jeg legger også ut link til en del hestevideoer jeg syns er verdt å se. |
Fra marineoffiser til finans – og videre til hjernen.
Peters forteller at han var marineoffiser i fem år, inspirert av farens karriere som marinepilot. Han møtte sin kommende kone i denne perioden og forsto at et liv til sjøs ikke ville være forenlig med et godt ekteskap. Hun var fra New York – en bykvinne – og han gikk derfor over til finansbransjen. Etter en omfattende intervjuprosess fikk han jobb i Goldman Sachs og jobbet der i omtrent to år.
Faren blir syk – og en ny retning åpner seg
I denne perioden begynte faren å få anfall. Det viste seg å være en terminal hjernesvulst, et glioblastom. Dette vekket Peters’ intense interesse for hjernen. Han nevner også at han selv er på autismespekteret, noe som gir ham en ekstrem evne til å fokusere dypt når han først låser seg på et tema. Hjernesvulster og hjernefunksjon ble en slik besettelse.
Etter mange samtaler med sin kone bestemte han seg for å bruke minst et tiår på å lære om hjernen. Det ble starten på utdanning, praksis, internship, residency og postdoktorale studier. Han ble klinisk nevrovitenskapsmann og jobbet med pasienter og vurdering av hjernefunksjon.
🐎 Fra menneskehjerner til hestehjerner
Peters forteller at selv om han jobbet med mennesker, begynte han å se mønstre hos hester gjennom samme «nevrologiske linse». Han hadde sju egne hester, men visste at dette ikke var nok til å generalisere. Når han spurte folk hvorfor hestene deres gjorde ulike ting, fikk han ofte svar som:
«De er en right-brain introverted Sagittarius.»
Han begynte derfor å lese fagfellevurdert litteratur, veterinærvitenskap og dyrekognisjon – og han dissekerte hestehjerner. Men han manglet store observasjonsmengder.
Møtet med cowboyen Martin Black
Han fant Martin Black, en femte generasjons cowboy med tusenvis av hester bak seg. Samarbeidet ble gjensidig fascinerende:
• Peters kunne forklare det Black observerte gjennom vitenskap.
• Black kunne bekrefte at han hadde sett det samme i praksis – gjennom tusenvis av hester.
De brukte ulike ord, men så de samme fenomenene.
Dette samarbeidet førte til boka Evidence-Based Horsemanship: The Scientist and the Cowboy.
📚 Om bøkene
Peters ønsket å inkludere alle vitenskapelige referanser, men Black mente at hestefolk flest ikke brydde seg om det. De valgte derfor å lage en liten, praktisk bok som kunne ligge i salveska.
Den nye boka, The Science and Practice of Evidence-Based Horsemanship, er derimot full av referanser og vitenskap. Den er fem ganger så tykk som den første og skal være deres faglige arv.
Ole kommenterer
Uttrykket «å putte kjøkkenvasken i boka» betyr å ta med alt mulig, absolutt alt man kan komme på. Altså: Martin vil ha med hver eneste historie og erfaring.
🧭 Tradisjon vs. utvikling
Peters understreker at dette ikke handler om å avskaffe tradisjon, men om evolusjon. Hvis man gjør det samme om og om igjen, sier man indirekte at det ikke kan bli bedre.
Ole kommenterer
Har du funnet en metode som fungerer veldig bra, er det ikke feil å holde fast ved den. Men vi må være åpne for at noen kan ha noe bedre å tilby. Å gjøre som alle andre bare fordi alle andre gjør det, er en dårlig strategi.
😔 Peters om forholdet til hester
Han forteller at han tidligere kunne få hester til å gjøre hva som helst, men uten å ha en relasjon til dem. Det gjorde ham deprimert. Han følte at hestene ikke likte ham, og i reining-oppvarmingspaddockene følte han etter hvert at hver hest så på ham med skyld.
Ole kommenterer
I Norge har vi en annen tradisjon enn i USA. Mye kunnskap kom fra arbeidshester i landbruk og skogbruk, ofte fra noen få dyktige oppdrettere. Mange holdt kunnskapen for seg selv. Da jeg kjøpte min første travhest i 1986, fantes det ingen norske bøker om hestetrening og hesteadferd.
Videoen her starter ved avsnittet "Hva har nervesystemet med hjernen å gjøre ?
Nervesystemet, hjernen og kommunikasjon med hesten
Peters:
«Få meg ut herfra, Warrick.»
Og noen ganger føler jeg det på samme måte. Vi kan få hester til å gjøre hva vi vil – men til en pris. Hvis vi derimot jobber med dem, er det da hesten virkelig viser oss hva som er mulig.
Verten spør ham videre om nervesystemet, og om hvorfor det er så viktig:
«Det er alt ett system. Hjernen er en del av nervesystemet helt ned gjennom ryggmargen. Det finnes ingen persepsjon, ingen sansning, ingen reaksjon – alt hesten gjør, hver bevegelse, må gå gjennom hjernen.»
Peters understreker at hvis man sier at hjernen ikke har relevans, så overser man kommandosenteret for alt som skjer i hesten – inkludert hvert eneste minne.
🧠 Hva har nervesystemet med hjernen å gjøre?
Peters beskriver hvordan mange hesteeiere kan føle skam når noe går galt:
«Jeg har gjort noe, noe er galt med hesten min, og nå er det litt flaut å innrømme det.»
Men han legger til:
🐴 Å snakke hestens språk
Verten beskriver hva som traff henne mest i kurset i equine neuroscience:
Mer av teksten kommer snart !
Peters:
«Få meg ut herfra, Warrick.»
Og noen ganger føler jeg det på samme måte. Vi kan få hester til å gjøre hva vi vil – men til en pris. Hvis vi derimot jobber med dem, er det da hesten virkelig viser oss hva som er mulig.
Verten spør ham videre om nervesystemet, og om hvorfor det er så viktig:
«Det er alt ett system. Hjernen er en del av nervesystemet helt ned gjennom ryggmargen. Det finnes ingen persepsjon, ingen sansning, ingen reaksjon – alt hesten gjør, hver bevegelse, må gå gjennom hjernen.»
Peters understreker at hvis man sier at hjernen ikke har relevans, så overser man kommandosenteret for alt som skjer i hesten – inkludert hvert eneste minne.
🧠 Hva har nervesystemet med hjernen å gjøre?
Peters beskriver hvordan mange hesteeiere kan føle skam når noe går galt:
«Jeg har gjort noe, noe er galt med hesten min, og nå er det litt flaut å innrømme det.»
Men han legger til:
- Vi gjør alle feil – helt til vi vet bedre.
- Når vi vet bedre, kan vi gjøre bedre.
- Hjernen gir oss alltid en ny sjanse.
- Dominans og håndheving (monolog)
- Eller gjennom dialog og samarbeid (to-veis kommunikasjon)
🐴 Å snakke hestens språk
Verten beskriver hva som traff henne mest i kurset i equine neuroscience:
- Alle hestefolk ønsker å «snakke med hesten sin».
- Alle ønsker det usagte språket, den intuitive forståelsen.
- Å forstå hestens hjerne er en helt avgjørende del av dette.
Mer av teksten kommer snart !
🧬 Likheter og forskjeller mellom hestehjerner og menneskehjerner
Peters begynner med å si at hestehjerner og menneskehjerner på mange måter er bemerkelsesverdig like. Selv ved disseksjon kan man bli lurt av størrelsen og tro at hestens hjerne er like stor som menneskets.
Han avliver også en vanlig myte: «Det er en myte at hestens hjerne er på størrelse med en valnøtt.»
Han har selv holdt en hjerne i hånden – og den er langt større.
🧩 Frontallappen – en vanlig misforståelse
Det finnes en utbredt misforståelse om at hester ikke har frontallapp. Peters presiserer:
Hos hester er den mye mindre, og funksjonene er annerledes fordelt.
📝 Ole kommenterer
Dette er et viktig punkt for hesteeiere:
Hestens fluktinstinkt handler om overlevelse.
Oppmerksomhet er derfor ikke «distraksjon» – det er et livsviktig system.
For oss trenere betyr det:
Oppmerksomhet, utvikling, myelinisering og læringsmiljø
🧠 Oppmerksomhet og frontallappen
Peters:
«Hester bruker frontallappen sin, og litt av motorcortexen som ligger tett inntil. Det er motornevroner i de fremre delene av hjernen, men mange av disse forbindelsene handler om oppmerksomhet. Hestens oppmerksomhet styres altså fra frontallappen. Hvor viktig er det i arbeidet ditt med hester? Du kan ikke lære noe som helst uten oppmerksomhet.»
Ole kommenterer
Oppmerksomhet har alltid vært et grunnprinsipp i hestetrening – lenge før vi visste noe om nevrovitenskap.
I naturen handler oppmerksomhet om å oppdage fare før det er for sent. Flukt er hestens primære overlevelsesstrategi, og hjernen er designet for dette.
Det er derfor naturlig at hesten også bruker denne egenskapen når den lærer av oss.
🐴 Hvordan utvikler hestens oppmerksomhet seg?
Peters:
«Hester blir født med behov. De må opp på beina og kunne bevege seg umiddelbart. Lillehjernen (cerebellum), som styrer balanse, koordinasjon og finmotorikk, begynner da å bli myelinisert.»
Han forklarer hvorfor føll beveger seg så merkelig i starten:
• De hopper i alle retninger
• De lander uten å vite helt hvor
• De spretter videre som pingpongballer
Men dette varer ikke lenge. De blir raskt synkronisert med moren.
🧬 Myelinisering – hjernens «isolasjon»
Når et motornevron fyrer, legger hjernen et fettlag rundt nevronet: myelin.
• Et umyelinisert nevron sender signaler med ca. 3 km/t
• Et myelinisert nevron sender med over 300 km/t
• Signalet blir klarere, raskere og mer presist
Dette er grunnlaget for all motorisk utvikling.
🧠 Frontallappen modnes sent
Peters:
«Frontallappen – den delen som styrer oppmerksomhet – begynner egentlig ikke å utvikles før hesten er to, tre, fire år gammel.»
Likevel ber vi ofte:
• 1–2-åringer
• 2-åringer i trening
• Futurity-hester
… om langvarig oppmerksomhet, noe hjernen deres ikke er moden for.
Han sammenligner det med å plassere et åtte år gammelt barn i en tre timer lang universitetsforelesning og si:
«Ikke sitt urolig, følg med.»
📝 Ole kommenterer
Her oppstår et viktig spørsmål:
Er oppmerksomhet for flukt det samme som oppmerksomhet for læring?
Jeg mener det er to forskjellige ting:
• Fluktoppmerksomhet er medfødt og livsnødvendig fra første dag.
• Konsentrasjon for læring krever en mer moden frontallapp.
I naturen ville en hest som ikke kunne oppdage fare før toårsalderen ikke overlevd.
Derfor må vi skille mellom:
• Oppmerksomhet som sansing og overlevelse
• Oppmerksomhet som kognitiv kapasitet for læring
🐎 Unge hester og treningspress
Peters:
«Hvis du ser noen hester som klarer langvarig oppmerksomhet i ung alder, er de unntakene – ‘freaks’. Fra et nevrovitenskapelig perspektiv er de unormale.»
De fleste hester:
• Klarer det ikke
• Blir stresset
• Eller får slitasje – det Peters kaller wastage
Dette er «prisen man betaler» i enkelte konkurransemiljøer.
🐎 Når bør vi forvente oppmerksomhet?
Spørsmålet fra verten
:«Kan du gi noen retningslinjer for når frontallappen er moden nok til at vi kan forvente et sunt nivå av oppmerksomhet hos en ung hest?»
Peters:
• Du skal håndtere toåringer
• Men du må forstå at kapasiteten deres er begrenset
• Korte økter fungerer bedre enn lange
• Lange repetisjoner krever en hjerne som ikke er moden
• Når vi ikke får det vi ber om, blir vi ofte mer kontrollerende
• Da endrer vi hestens nevrokjemi og øker sympatisk aktivering
Dette kan føre til:
• Irritasjon
• Forvirring
• Stress
• Uønsket atferd
Og i verste fall:
• Tillært hjelpeløshet
• Freeze-respons
• Dissosiasjon
Peters begynner med å si at hestehjerner og menneskehjerner på mange måter er bemerkelsesverdig like. Selv ved disseksjon kan man bli lurt av størrelsen og tro at hestens hjerne er like stor som menneskets.
Han avliver også en vanlig myte: «Det er en myte at hestens hjerne er på størrelse med en valnøtt.»
Han har selv holdt en hjerne i hånden – og den er langt større.
🧩 Frontallappen – en vanlig misforståelse
Det finnes en utbredt misforståelse om at hester ikke har frontallapp. Peters presiserer:
- Alle pattedyr har frontallapper.
- Hester har frontallapper.
- Men frontallappen er utviklet for hestens evolusjonære nisje, slik at den fungerer best for deres overlevelse.
Hos hester er den mye mindre, og funksjonene er annerledes fordelt.
📝 Ole kommenterer
Dette er et viktig punkt for hesteeiere:
Hestens fluktinstinkt handler om overlevelse.
Oppmerksomhet er derfor ikke «distraksjon» – det er et livsviktig system.
For oss trenere betyr det:
- En oppmerksom hest er ikke ulydig – den er forberedt på å overleve.
- Uten oppmerksomhet fungerer ikke fluktresponsen.
- Når vi forstår dette, kan vi trene med hestens natur, ikke mot den.
Oppmerksomhet, utvikling, myelinisering og læringsmiljø
🧠 Oppmerksomhet og frontallappen
Peters:
«Hester bruker frontallappen sin, og litt av motorcortexen som ligger tett inntil. Det er motornevroner i de fremre delene av hjernen, men mange av disse forbindelsene handler om oppmerksomhet. Hestens oppmerksomhet styres altså fra frontallappen. Hvor viktig er det i arbeidet ditt med hester? Du kan ikke lære noe som helst uten oppmerksomhet.»
Ole kommenterer
Oppmerksomhet har alltid vært et grunnprinsipp i hestetrening – lenge før vi visste noe om nevrovitenskap.
I naturen handler oppmerksomhet om å oppdage fare før det er for sent. Flukt er hestens primære overlevelsesstrategi, og hjernen er designet for dette.
Det er derfor naturlig at hesten også bruker denne egenskapen når den lærer av oss.
🐴 Hvordan utvikler hestens oppmerksomhet seg?
Peters:
«Hester blir født med behov. De må opp på beina og kunne bevege seg umiddelbart. Lillehjernen (cerebellum), som styrer balanse, koordinasjon og finmotorikk, begynner da å bli myelinisert.»
Han forklarer hvorfor føll beveger seg så merkelig i starten:
• De hopper i alle retninger
• De lander uten å vite helt hvor
• De spretter videre som pingpongballer
Men dette varer ikke lenge. De blir raskt synkronisert med moren.
🧬 Myelinisering – hjernens «isolasjon»
Når et motornevron fyrer, legger hjernen et fettlag rundt nevronet: myelin.
• Et umyelinisert nevron sender signaler med ca. 3 km/t
• Et myelinisert nevron sender med over 300 km/t
• Signalet blir klarere, raskere og mer presist
Dette er grunnlaget for all motorisk utvikling.
🧠 Frontallappen modnes sent
Peters:
«Frontallappen – den delen som styrer oppmerksomhet – begynner egentlig ikke å utvikles før hesten er to, tre, fire år gammel.»
Likevel ber vi ofte:
• 1–2-åringer
• 2-åringer i trening
• Futurity-hester
… om langvarig oppmerksomhet, noe hjernen deres ikke er moden for.
Han sammenligner det med å plassere et åtte år gammelt barn i en tre timer lang universitetsforelesning og si:
«Ikke sitt urolig, følg med.»
📝 Ole kommenterer
Her oppstår et viktig spørsmål:
Er oppmerksomhet for flukt det samme som oppmerksomhet for læring?
Jeg mener det er to forskjellige ting:
• Fluktoppmerksomhet er medfødt og livsnødvendig fra første dag.
• Konsentrasjon for læring krever en mer moden frontallapp.
I naturen ville en hest som ikke kunne oppdage fare før toårsalderen ikke overlevd.
Derfor må vi skille mellom:
• Oppmerksomhet som sansing og overlevelse
• Oppmerksomhet som kognitiv kapasitet for læring
🐎 Unge hester og treningspress
Peters:
«Hvis du ser noen hester som klarer langvarig oppmerksomhet i ung alder, er de unntakene – ‘freaks’. Fra et nevrovitenskapelig perspektiv er de unormale.»
De fleste hester:
• Klarer det ikke
• Blir stresset
• Eller får slitasje – det Peters kaller wastage
Dette er «prisen man betaler» i enkelte konkurransemiljøer.
🐎 Når bør vi forvente oppmerksomhet?
Spørsmålet fra verten
:«Kan du gi noen retningslinjer for når frontallappen er moden nok til at vi kan forvente et sunt nivå av oppmerksomhet hos en ung hest?»
Peters:
• Du skal håndtere toåringer
• Men du må forstå at kapasiteten deres er begrenset
• Korte økter fungerer bedre enn lange
• Lange repetisjoner krever en hjerne som ikke er moden
• Når vi ikke får det vi ber om, blir vi ofte mer kontrollerende
• Da endrer vi hestens nevrokjemi og øker sympatisk aktivering
Dette kan føre til:
• Irritasjon
• Forvirring
• Stress
• Uønsket atferd
Og i verste fall:
• Tillært hjelpeløshet
• Freeze-respons
• Dissosiasjon
Videoen over starter der hvor temaet under Freze diskuteres
🧊 Freeze og dissosiasjon
Når en hest presses utover sin kapasitet:
1. Den prøver flight
2. Hvis det hindres, prøver den fight
3. Hvis det også hindres, går den inn i freeze
4. Til slutt kan den dissosiere
Dette er identisk med mennesker i ekstreme situasjoner.
Ole kommenterer
Jeg har hatt slike hester til rehabilitering. De har alle vært unghester, 2 år eller yngre-
I starten forsto jeg ikke hva som feilte dem, men jeg visste at de ikke skulle straffes.
De trengte:
• Forståelse
• Tålmodighet
• Trygghet
Dette er et område hvor alle trenere burde forstå mer av hvorfor dette skjer.
🧠 Kan du gjøre en hest smartere – eller dummere?
Peters:
Ja, absolutt. Det gjelder alle pattedyr.
1. Miljø som fremmer læring
Et miljø med:
• Trygghet
• Mestring
• Dopamin
• Artsfrender
• Indre motivasjon
… gir etter seks måneder:
• Nye axonale forbindelser
• Arborisering (hjernen vokser som et tre)
• Økt plastisitet
2. Miljø som hemmer læring
Isolasjon og mangel på stimuli gir:
• Ingen nye forbindelser
• En hjerne som ser «beskåret» ut
• Axonal pruning
3. Sensorisk deprivasjon – det verste
Hester mister:
• Langdistansesyn
• Motorisk kapasitet
• Kroppsbevissthet (spesielt hvis værhår barberes)
• Evnen til å tolke sanseinformasjon
Når værhår vokser ut igjen etter lang tid, er sansen fortsatt «tauslagt».
Sansene, synet, værhår, dybdeforståelse og læring
🐴 Værhår – en kritisk sans vi ofte overser
Peters:
«Tenk på dette: Her har du en sans som hjernen er helt avhengig av, og så gjør vi den taus. Hester bruker værhårene/vibrissene sine til å utforske verden. Det er som å kutte av fingrene til en blind pianist.»
Han understreker at hester er sansevesener. De oppfatter ting vi mennesker ikke engang kan forestille oss. Likevel har det vært vanlig å klippe værhår av kosmetiske grunner.
Hvorfor er dette så alvorlig?
• Værhår gir taktile data om avstand, form, tekstur og hindringer.
• De fungerer som et navigasjonssystem for ansiktet.
• Når de klippes, mister hjernen en hel sansekanal.
• Dette kan føre til skader, usikkerhet og dårligere orienteringsevne.
Peters sammenligner det med å ta brillene fra en som trenger dem.
👁️ Hestens syn – et helt annet sanseapparat enn vårt
Hester har:
• 340 graders panoramautsikt
• Ekstrem følsomhet for bevegelse i periferien
• Flere staver i netthinnen → bedre nattsyn
• Færre tapper → mindre farge og skarphet
• Et synsfelt som dekker bakover og til sidene samtidig
Dette er perfekt designet for et byttedyr.
Luktesansen
Hester har enorme olfaktoriske bulber. De lukter ting lenge før de undersøker dem med værhår og lepper. Når de «snuser» på et salunderlag, er det ikke for å finne ut hva det lukter – det vet de allerede. De undersøker tekstur og form.
'
🧠 Når sanser ikke brukes – hjernen omorganiserer seg
Peters forklarer at hvis en sans ikke brukes, kan hjernen begynne å bruke nevronene til andre funksjoner. Dette er vist hos katter og andre pattedyr.
Konsekvensen:
• Hester kan bli funksjonelt nærsynte i boks
• De mister evnen til å orientere seg i rommet
• De får blindsoner
• De skader seg lettere i ansiktet
Dette er grunnen til at klipping av værhår nå er forbudt i mange land.
🐎 Eksempel: Hoppa Lady og broen
Verten forteller om et sterkt «aha»-øyeblikk:
Hun red hoppa si, Lady, som har hatt uveitt og andre øyeproblemer. Hun trodde tidligere at Lady var «bestemt» når hun beveget hodet mye. Nå forstår hun at Lady:
• Samler inn visuell informasjon
• Prøver å forstå dybde, dimensjon og underlag
• Må jobbe hardere enn en hest med normalt syn
Når Lady senker hodet ved en bro, er det ikke for å «lukte» – det er for å få binokulært syn, der dybdesynet ligger.
👁️ Binokulært syn og hvorfor hester senker hodet
Peters:
«Rett foran, der synsfeltene fra de to øynene møtes, har hester binokulært syn — det er der dybdesynet ligger.»
Derfor senker hester hodet når de:
• Krysser en bekk
• Går over en bro
• Skal inn i en henger
• Møter ukjent underlag
Hvis vi hindrer dem i å senke hodet, tar vi fra dem dybdesynet. Da går de blindt inn i situasjonen.
Konsekvensen
De:
• Slår beina
• Snubler
• Blir usikre
• Får hengerproblemer
Og alt dette kan være skapt av oss – ved å fjerne en sans eller hindre dem i å bruke den.
📝 Ole kommenterer
Jeg har alltid latt hesten få god tid ved lemmen.
Jeg trener ofte:
• Ett skritt opp → av igjen
• To skritt opp → av igjen
• Gradvis trygghet og erfaring
Jeg har sett at hesten blir trygg og går inn av seg selv.
Nå forstår jeg at jeg har trent hestens hjerne, ikke bare atferden.
🐴 Cowboy-visdom møter nevrovitenskap
Verten forteller om Craig Cameron og cowboy challenge-løypa:
Han ba rytterne:
• Sirkle rundt hver hindring
• La hesten se på alt
• Gi tid til å prosessere
• Ikke gå over hindringen før hesten hadde sett den fra flere vinkler
Dette er ren nevrovitenskap i praksis:
• Hesten får tid til å samle data
• Den får forstå høyde, dybde, dimensjon
• Den får konsolidert informasjon før den må handle
I sprang, feltritt og nye miljøer gjør vi ofte det motsatte:
Vi gir ingen tid til å se, og forventer at hesten skal forstå alt umiddelbart.
🔬 «Neurons that fire together wire together» – hva betyr det?
Peters forklarer dette på en praktisk måte:
• Hester (og mennesker) bruker glutamat som viktigste eksitatoriske nevrotransmitter.
• Når vi gjør noe nytt, fyrer glutamat i et nytt mønster.
• Gjentar vi det, fyrer det samme mønsteret igjen.
• Over tid aktiveres oligodendrocytter, som legger myelin rundt nevronene.
• En ny «sti» i hjernen blir til en «landevei», og til slutt en motorvei.
Dette er læringens biologi.
Videoen under starter på ca 37 minutter og handler om teksten ovenfor
🧊 Freeze og dissosiasjon
Når en hest presses utover sin kapasitet:
1. Den prøver flight
2. Hvis det hindres, prøver den fight
3. Hvis det også hindres, går den inn i freeze
4. Til slutt kan den dissosiere
Dette er identisk med mennesker i ekstreme situasjoner.
Ole kommenterer
Jeg har hatt slike hester til rehabilitering. De har alle vært unghester, 2 år eller yngre-
I starten forsto jeg ikke hva som feilte dem, men jeg visste at de ikke skulle straffes.
De trengte:
• Forståelse
• Tålmodighet
• Trygghet
Dette er et område hvor alle trenere burde forstå mer av hvorfor dette skjer.
🧠 Kan du gjøre en hest smartere – eller dummere?
Peters:
Ja, absolutt. Det gjelder alle pattedyr.
1. Miljø som fremmer læring
Et miljø med:
• Trygghet
• Mestring
• Dopamin
• Artsfrender
• Indre motivasjon
… gir etter seks måneder:
• Nye axonale forbindelser
• Arborisering (hjernen vokser som et tre)
• Økt plastisitet
2. Miljø som hemmer læring
Isolasjon og mangel på stimuli gir:
• Ingen nye forbindelser
• En hjerne som ser «beskåret» ut
• Axonal pruning
3. Sensorisk deprivasjon – det verste
Hester mister:
• Langdistansesyn
• Motorisk kapasitet
• Kroppsbevissthet (spesielt hvis værhår barberes)
• Evnen til å tolke sanseinformasjon
Når værhår vokser ut igjen etter lang tid, er sansen fortsatt «tauslagt».
Sansene, synet, værhår, dybdeforståelse og læring
🐴 Værhår – en kritisk sans vi ofte overser
Peters:
«Tenk på dette: Her har du en sans som hjernen er helt avhengig av, og så gjør vi den taus. Hester bruker værhårene/vibrissene sine til å utforske verden. Det er som å kutte av fingrene til en blind pianist.»
Han understreker at hester er sansevesener. De oppfatter ting vi mennesker ikke engang kan forestille oss. Likevel har det vært vanlig å klippe værhår av kosmetiske grunner.
Hvorfor er dette så alvorlig?
• Værhår gir taktile data om avstand, form, tekstur og hindringer.
• De fungerer som et navigasjonssystem for ansiktet.
• Når de klippes, mister hjernen en hel sansekanal.
• Dette kan føre til skader, usikkerhet og dårligere orienteringsevne.
Peters sammenligner det med å ta brillene fra en som trenger dem.
👁️ Hestens syn – et helt annet sanseapparat enn vårt
Hester har:
• 340 graders panoramautsikt
• Ekstrem følsomhet for bevegelse i periferien
• Flere staver i netthinnen → bedre nattsyn
• Færre tapper → mindre farge og skarphet
• Et synsfelt som dekker bakover og til sidene samtidig
Dette er perfekt designet for et byttedyr.
Luktesansen
Hester har enorme olfaktoriske bulber. De lukter ting lenge før de undersøker dem med værhår og lepper. Når de «snuser» på et salunderlag, er det ikke for å finne ut hva det lukter – det vet de allerede. De undersøker tekstur og form.
'
🧠 Når sanser ikke brukes – hjernen omorganiserer seg
Peters forklarer at hvis en sans ikke brukes, kan hjernen begynne å bruke nevronene til andre funksjoner. Dette er vist hos katter og andre pattedyr.
Konsekvensen:
• Hester kan bli funksjonelt nærsynte i boks
• De mister evnen til å orientere seg i rommet
• De får blindsoner
• De skader seg lettere i ansiktet
Dette er grunnen til at klipping av værhår nå er forbudt i mange land.
🐎 Eksempel: Hoppa Lady og broen
Verten forteller om et sterkt «aha»-øyeblikk:
Hun red hoppa si, Lady, som har hatt uveitt og andre øyeproblemer. Hun trodde tidligere at Lady var «bestemt» når hun beveget hodet mye. Nå forstår hun at Lady:
• Samler inn visuell informasjon
• Prøver å forstå dybde, dimensjon og underlag
• Må jobbe hardere enn en hest med normalt syn
Når Lady senker hodet ved en bro, er det ikke for å «lukte» – det er for å få binokulært syn, der dybdesynet ligger.
👁️ Binokulært syn og hvorfor hester senker hodet
Peters:
«Rett foran, der synsfeltene fra de to øynene møtes, har hester binokulært syn — det er der dybdesynet ligger.»
Derfor senker hester hodet når de:
• Krysser en bekk
• Går over en bro
• Skal inn i en henger
• Møter ukjent underlag
Hvis vi hindrer dem i å senke hodet, tar vi fra dem dybdesynet. Da går de blindt inn i situasjonen.
Konsekvensen
De:
• Slår beina
• Snubler
• Blir usikre
• Får hengerproblemer
Og alt dette kan være skapt av oss – ved å fjerne en sans eller hindre dem i å bruke den.
📝 Ole kommenterer
Jeg har alltid latt hesten få god tid ved lemmen.
Jeg trener ofte:
• Ett skritt opp → av igjen
• To skritt opp → av igjen
• Gradvis trygghet og erfaring
Jeg har sett at hesten blir trygg og går inn av seg selv.
Nå forstår jeg at jeg har trent hestens hjerne, ikke bare atferden.
🐴 Cowboy-visdom møter nevrovitenskap
Verten forteller om Craig Cameron og cowboy challenge-løypa:
Han ba rytterne:
• Sirkle rundt hver hindring
• La hesten se på alt
• Gi tid til å prosessere
• Ikke gå over hindringen før hesten hadde sett den fra flere vinkler
Dette er ren nevrovitenskap i praksis:
• Hesten får tid til å samle data
• Den får forstå høyde, dybde, dimensjon
• Den får konsolidert informasjon før den må handle
I sprang, feltritt og nye miljøer gjør vi ofte det motsatte:
Vi gir ingen tid til å se, og forventer at hesten skal forstå alt umiddelbart.
🔬 «Neurons that fire together wire together» – hva betyr det?
Peters forklarer dette på en praktisk måte:
• Hester (og mennesker) bruker glutamat som viktigste eksitatoriske nevrotransmitter.
• Når vi gjør noe nytt, fyrer glutamat i et nytt mønster.
• Gjentar vi det, fyrer det samme mønsteret igjen.
• Over tid aktiveres oligodendrocytter, som legger myelin rundt nevronene.
• En ny «sti» i hjernen blir til en «landevei», og til slutt en motorvei.
Dette er læringens biologi.
Videoen under starter på ca 37 minutter og handler om teksten ovenfor
Frykt, hukommelse, rehabilitering og nevrokjemi i hestetrening
🧠 Kan du gjøre hesten smartere?
Peters:
«Du kan absolutt koble hjernen og omkoble disse banene. Du kan ta eksisterende nettverk av nevroner og koble dem sammen. Det er utrolig hvor smart hesten din kan bli, og hvor mye den ønsker å lære, hvis vi gir den fundamentet og arkitekturen i hjernen.»
Han beskriver dette som å være en sveiser som kobler sammen de forbindelsene du ønsker at hesten skal bruke.
Men:
• Hvis hesten er i feil tilstand
• Hvis den er redd
• Hvis den er sympatisk aktivert
… så går signalene ikke ned den nye «motorveien» du prøver å bygge. De går til amygdala, hjernens fryktsenter.
Konsekvensen
Du trener ikke oppgaven – du trener frykt inn i oppgaven.
Dette skjer når:
• Kortisol er høyt
• Noradrenalin flommer
• Hesten er i fight-or-flight
Da blir læring umulig, og du sitter igjen med emosjonelle bivirkninger.
🧠 Amygdala, hippocampus og hvorfor frykt lagres så sterkt
Verten oppsummerer:
• Amygdala (frykt) er koblet til hippocampus (hukommelse)
• Derfor lagres frykt ekstremt effektivt
• Fryktbasert trening skaper «motorveier» av negative assosiasjoner
Hun ber Peters forklare det han kaller 100-til-1-forholdet.
🔁 100 gode erfaringer for å veie opp for én dårlig
Peters:
«For en rehabiliteringshest kan vi trenge 100 gode erfaringer for å veie opp for én dårlig.»
Han forklarer hjernens arkitektur:
• Amygdala (latin: mandel)
• Hippocampus (gresk: sjøhest)
Amygdala er tuppen av hippocampus – frykt og hukommelse er fysisk koblet sammen.
Ole kommenterer
I praksis stemmer dette ofte.
Strie travhester kan kreve mange gode erfaringer for å endre et mønster.
Men for vanlige innlæringsfeil er det sjelden 100 til 1 – ofte handler det om at trenere starter i feil ende.
Jeg begynner alltid med:
• Leietrening
• Tomkjøring
Problemene viser seg allerede der.
Starter man med speedcart eller sal, kan det bli 100 til 1 ganger 10.
🐎 Eksempel: Comet – en hest formet av frykt
Peters forteller om Comet, en paint-hoppe som var blitt fanget ved å bli jaget inn i en trang «chute». Da flukt ble umulig, ble hun slått når hun steilet. Resultatet:
• Flukt ble fjernet
• Fight ble straffet
• Hun ble oversvømt av noradrenalin
• Hun gikk rett i fight hver gang et menneske nærmet seg
Dette var ikke en «dårlig hest».
Dette var en hest hvis nevroner var koblet sammen i fryktbaner.
Signal vs. støy
Peters beskriver det slik:
• Signal = det vi prøver å kommunisere
• Støy = hestens frykt, stress, overlevelsesmodus
Hvis støyen er for høy, kan hesten ikke høre signalet.
🧩 Rehabilitering: trygghet, oppmerksomhet og dopamin
Peters måtte:
• Nærme seg fra siden (forfra var en trigger)
• Redusere noradrenalin
• Skape trygghet
• Få oppmerksomhet
• Finne dopamin
Hvorfor dopamin?
Dopamin er:
• Motivasjon
• Bevegelse
• Utforskning
• Belønning
Hester får dopamin når de beveger seg mot noe, ikke når de tvinges til å stå stille og tolerere noe.
Derfor måtte han:
• Holde ting på avstand
• La henne undersøke selv
• Skape nysgjerrighet
• Gi små suksesser
• Gi lettelse (følt belønning), ikke bare release (fjerning av press)
🧪 Serotonin – emosjonell balanse
Når Comet begynte å føle seg trygg nok til å utforske:
• Noradrenalin gikk ned
• Serotonin gikk opp
• Hun ble mer emosjonelt balansert
• Hun kunne begynne å lære
Dette er samme mekanisme som brukes i antidepressiva hos mennesker.
🧠 De tre grunnleggende ingrediensene for læring
Peters avslutter denne delen med det han mener er fundamentet for all læring – hos både hester og mennesker:
1. Trygghet
2. Motivasjon
3. Oppmerksomhet
Uten disse tre er læring umulig.
Det optimale læringsvinduet, selvregulering og «dwell time»
🧠 Oppmerksomhet, noradrenalin og læring
Peters:
«Oppmerksomhet er noradrenalin. Noradrenalin er vårt nevrokjemikalie for aktivering.»
Han understreker et viktig poeng:
• Mange tror at all sympatisk aktivering er dårlig
• Men uten sympatisk aktivering finnes det ingen læring
• Hesten må være litt utenfor komfortsonen for å lære
Han bruker et bilde:
• Et barn som sover bakerst i klasserommet er trygt – men lærer ingenting
• Trygghet alene er ikke nok
• Vi trenger aktivering + trygghet for å få oppmerksomhet
⚖️ Sympatisk og parasympatisk – ikke godt og dårlig
Folk tenker ofte:
• Sympatisk = fight/flight = dårlig
• Parasympatisk = hvile = bra
Men Peters korrigerer dette:
• Begge systemer er nødvendige
• Begge kan være gode eller dårlige
• Det handler om balanse og mål
Eksempler:
• Lek er sympatisk
• Seksuell atferd er sympatisk
• Fokusert læring er sympatisk
• Freeze-respons er parasympatisk – men dårlig
• Homeostase er parasympatisk – men god
🌡️ Læringsvinduet – den «oransje sonen»
Verten beskriver det som et Venn-diagram:
• Grønn sone = homeostase (hvile, trygghet)
• Rød sone = sympatisk overaktivering (panikk, frykt)
• Oransje sone = optimalt læringsvindu
Dette er sonen der:
• Noradrenalin = fokus
• Acetylkolin = oppmerksomhet
• Dopamin = motivasjon
• Serotonin = emosjonell balanse (når de kommer tilbake til hvile)
Peters:
«Jo mer tid du tilbringer i den midtsonen, jo vanskeligere blir det å bli truet.»
Dette er nevrovitenskapelig forklaring på hvorfor:
• Skolehester blir rolige
• Erfarne ranchhester tåler alt
• Hester som reiser mye blir trygge
De har fått et bredt læringsvindu.
🐎 Eksponering og selvregulering
Peters forklarer:
• Hvis hesten aldri forlater ridebanen, blir toleransevinduet lite
• Ett skritt utenfor kan trigge sympatisk aktivering
• Derfor må vi «leke» med grensene
Eksempel:
• Gå litt ned stien
• Se at hesten blir aktivert
• Gjør noen sirkler
• Gå tilbake til trygghet
• Gjenta
Dette bygger selvregulering.
🧘 Homeostase – og hvorfor hesten må tilbake dit
Homeostase er:
• Normal puls
• Normal respirasjon
• Biologisk balanse
• Der serotonin produseres
• Der læring konsolideres
Peters:
«Når vi tar hesten ut av homeostase, må vi vise dem veien tilbake.»
Dette er selve fundamentet for:
• Trygghet
• Tillit
• Læring
• Regulering
• Modning
🧠 Dwell time – hjernens etterarbeid
Funksjonell MRI hos mennesker viser:
• Motorcortex lyser opp under oppgaven
• Etterpå lyser hippocampus opp
• Den spiller av hele banen
• Den integrerer informasjonen
• Den lager nye koblinger
Og hvis du forstyrrer?
Hvis du klapper, snakker, diller eller gir nye signaler:
• Hele prosessen avbrytes
• Læringen blir svakere
• Hesten mister muligheten til å konsolidere
🐴 Cowboy-visdom: «Soak time»
Gamle cowboyer visste dette intuitivt:
• «La ham få suge på det.»
• «Gi ham soak time.»
• «La ham være alene et øyeblikk.»
De gjorde:
• Ingen stimuli
• Ingen klapp
• Ingen dill
• Bare ro
Og hesten:
• Slikker
• Tygg
• Blunker
• Puster ut
Dette er hjernen som konsoliderer.
📝 Ole kommenterer
Dette er et område hvor cowboytradisjon og moderne nevrovitenskap møtes på en fantastisk måte.
Jeg har selv sett hvor viktig «soak time» er:
• Etter en god respons
• Etter en ny erfaring
• Etter en utfordring
Hesten trenger tid.
Ikke mer informasjon.
Ikke mer press.
Ikke mer hjelp.
Bare tid.
Ole’s sluttkommentar
På mange måter syns jeg dette er fantastisk kunnskap for hesteeiere og trenere. Innsikten i hestens hjerne og nervesystem kan gi oss et helt nytt nivå av forståelse og respekt for hesten. Samtidig er jeg bekymret for hvordan dette kan bli brukt – eller misbrukt.
Gamle cowboyer hadde kunnskap og begreper om mye av dette lenge før nevrovitenskapen kom på banen: viktigheten av repetisjon, at de fleste hester lærer på tre forsøk, og at læring lagres gjennom «dwell time» – tenke- og tyggepausen. De observerte tusenvis av hester og fant mønstre som vitenskapen nå kan forklare.
Da natural horsemanship (NH) kom til oss på 1980-tallet, var det en revolusjon. Det var en bølge som utvilsomt ga hestene våre en bedre deal. Likevel er NH fortsatt ikke fullt ut akseptert i alle miljøer.
Vi som har jobbet med hester siden 1980-tallet kan på mange måter sees som nåtidens cowboyer. Vi kan mye, og mange er svært dyktige. Vi må passe oss for ikke å kaste denne gruppen hestefolk under bussen. Dagens sosiale medier er nådeløse – både på godt og vondt. Ikke alle har ressurser til å forsvare sine gode metoder mot usaklige angrep.
Som hesteeier, hestetemmer, trener og kursholder ser jeg også praktiske utfordringer med å implementere «trening av hestens hjerne» i alt jeg gjør og underviser. Noen ganger er den praktiske delen av undervisningen så tidkrevende at det er vanskelig å flette inn enda mer informasjon om nevrovitenskap. Det kommer til å ta tid før jeg har mulighet og kapasitet til å integrere alt i ett kursopplegg.
Jeg kan skrive om det, ja. For da kan leseren bruke sin egen tid. Men i praksis må dette modnes – både hos meg og hos hestefolk generelt.
🧠 Kan du gjøre hesten smartere?
Peters:
«Du kan absolutt koble hjernen og omkoble disse banene. Du kan ta eksisterende nettverk av nevroner og koble dem sammen. Det er utrolig hvor smart hesten din kan bli, og hvor mye den ønsker å lære, hvis vi gir den fundamentet og arkitekturen i hjernen.»
Han beskriver dette som å være en sveiser som kobler sammen de forbindelsene du ønsker at hesten skal bruke.
Men:
• Hvis hesten er i feil tilstand
• Hvis den er redd
• Hvis den er sympatisk aktivert
… så går signalene ikke ned den nye «motorveien» du prøver å bygge. De går til amygdala, hjernens fryktsenter.
Konsekvensen
Du trener ikke oppgaven – du trener frykt inn i oppgaven.
Dette skjer når:
• Kortisol er høyt
• Noradrenalin flommer
• Hesten er i fight-or-flight
Da blir læring umulig, og du sitter igjen med emosjonelle bivirkninger.
🧠 Amygdala, hippocampus og hvorfor frykt lagres så sterkt
Verten oppsummerer:
• Amygdala (frykt) er koblet til hippocampus (hukommelse)
• Derfor lagres frykt ekstremt effektivt
• Fryktbasert trening skaper «motorveier» av negative assosiasjoner
Hun ber Peters forklare det han kaller 100-til-1-forholdet.
🔁 100 gode erfaringer for å veie opp for én dårlig
Peters:
«For en rehabiliteringshest kan vi trenge 100 gode erfaringer for å veie opp for én dårlig.»
Han forklarer hjernens arkitektur:
• Amygdala (latin: mandel)
• Hippocampus (gresk: sjøhest)
Amygdala er tuppen av hippocampus – frykt og hukommelse er fysisk koblet sammen.
Ole kommenterer
I praksis stemmer dette ofte.
Strie travhester kan kreve mange gode erfaringer for å endre et mønster.
Men for vanlige innlæringsfeil er det sjelden 100 til 1 – ofte handler det om at trenere starter i feil ende.
Jeg begynner alltid med:
• Leietrening
• Tomkjøring
Problemene viser seg allerede der.
Starter man med speedcart eller sal, kan det bli 100 til 1 ganger 10.
🐎 Eksempel: Comet – en hest formet av frykt
Peters forteller om Comet, en paint-hoppe som var blitt fanget ved å bli jaget inn i en trang «chute». Da flukt ble umulig, ble hun slått når hun steilet. Resultatet:
• Flukt ble fjernet
• Fight ble straffet
• Hun ble oversvømt av noradrenalin
• Hun gikk rett i fight hver gang et menneske nærmet seg
Dette var ikke en «dårlig hest».
Dette var en hest hvis nevroner var koblet sammen i fryktbaner.
Signal vs. støy
Peters beskriver det slik:
• Signal = det vi prøver å kommunisere
• Støy = hestens frykt, stress, overlevelsesmodus
Hvis støyen er for høy, kan hesten ikke høre signalet.
🧩 Rehabilitering: trygghet, oppmerksomhet og dopamin
Peters måtte:
• Nærme seg fra siden (forfra var en trigger)
• Redusere noradrenalin
• Skape trygghet
• Få oppmerksomhet
• Finne dopamin
Hvorfor dopamin?
Dopamin er:
• Motivasjon
• Bevegelse
• Utforskning
• Belønning
Hester får dopamin når de beveger seg mot noe, ikke når de tvinges til å stå stille og tolerere noe.
Derfor måtte han:
• Holde ting på avstand
• La henne undersøke selv
• Skape nysgjerrighet
• Gi små suksesser
• Gi lettelse (følt belønning), ikke bare release (fjerning av press)
🧪 Serotonin – emosjonell balanse
Når Comet begynte å føle seg trygg nok til å utforske:
• Noradrenalin gikk ned
• Serotonin gikk opp
• Hun ble mer emosjonelt balansert
• Hun kunne begynne å lære
Dette er samme mekanisme som brukes i antidepressiva hos mennesker.
🧠 De tre grunnleggende ingrediensene for læring
Peters avslutter denne delen med det han mener er fundamentet for all læring – hos både hester og mennesker:
1. Trygghet
2. Motivasjon
3. Oppmerksomhet
Uten disse tre er læring umulig.
Det optimale læringsvinduet, selvregulering og «dwell time»
🧠 Oppmerksomhet, noradrenalin og læring
Peters:
«Oppmerksomhet er noradrenalin. Noradrenalin er vårt nevrokjemikalie for aktivering.»
Han understreker et viktig poeng:
• Mange tror at all sympatisk aktivering er dårlig
• Men uten sympatisk aktivering finnes det ingen læring
• Hesten må være litt utenfor komfortsonen for å lære
Han bruker et bilde:
• Et barn som sover bakerst i klasserommet er trygt – men lærer ingenting
• Trygghet alene er ikke nok
• Vi trenger aktivering + trygghet for å få oppmerksomhet
⚖️ Sympatisk og parasympatisk – ikke godt og dårlig
Folk tenker ofte:
• Sympatisk = fight/flight = dårlig
• Parasympatisk = hvile = bra
Men Peters korrigerer dette:
• Begge systemer er nødvendige
• Begge kan være gode eller dårlige
• Det handler om balanse og mål
Eksempler:
• Lek er sympatisk
• Seksuell atferd er sympatisk
• Fokusert læring er sympatisk
• Freeze-respons er parasympatisk – men dårlig
• Homeostase er parasympatisk – men god
🌡️ Læringsvinduet – den «oransje sonen»
Verten beskriver det som et Venn-diagram:
• Grønn sone = homeostase (hvile, trygghet)
• Rød sone = sympatisk overaktivering (panikk, frykt)
• Oransje sone = optimalt læringsvindu
Dette er sonen der:
• Noradrenalin = fokus
• Acetylkolin = oppmerksomhet
• Dopamin = motivasjon
• Serotonin = emosjonell balanse (når de kommer tilbake til hvile)
Peters:
«Jo mer tid du tilbringer i den midtsonen, jo vanskeligere blir det å bli truet.»
Dette er nevrovitenskapelig forklaring på hvorfor:
• Skolehester blir rolige
• Erfarne ranchhester tåler alt
• Hester som reiser mye blir trygge
De har fått et bredt læringsvindu.
🐎 Eksponering og selvregulering
Peters forklarer:
• Hvis hesten aldri forlater ridebanen, blir toleransevinduet lite
• Ett skritt utenfor kan trigge sympatisk aktivering
• Derfor må vi «leke» med grensene
Eksempel:
• Gå litt ned stien
• Se at hesten blir aktivert
• Gjør noen sirkler
• Gå tilbake til trygghet
• Gjenta
Dette bygger selvregulering.
🧘 Homeostase – og hvorfor hesten må tilbake dit
Homeostase er:
• Normal puls
• Normal respirasjon
• Biologisk balanse
• Der serotonin produseres
• Der læring konsolideres
Peters:
«Når vi tar hesten ut av homeostase, må vi vise dem veien tilbake.»
Dette er selve fundamentet for:
• Trygghet
• Tillit
• Læring
• Regulering
• Modning
🧠 Dwell time – hjernens etterarbeid
Funksjonell MRI hos mennesker viser:
• Motorcortex lyser opp under oppgaven
• Etterpå lyser hippocampus opp
• Den spiller av hele banen
• Den integrerer informasjonen
• Den lager nye koblinger
Og hvis du forstyrrer?
Hvis du klapper, snakker, diller eller gir nye signaler:
• Hele prosessen avbrytes
• Læringen blir svakere
• Hesten mister muligheten til å konsolidere
🐴 Cowboy-visdom: «Soak time»
Gamle cowboyer visste dette intuitivt:
• «La ham få suge på det.»
• «Gi ham soak time.»
• «La ham være alene et øyeblikk.»
De gjorde:
• Ingen stimuli
• Ingen klapp
• Ingen dill
• Bare ro
Og hesten:
• Slikker
• Tygg
• Blunker
• Puster ut
Dette er hjernen som konsoliderer.
📝 Ole kommenterer
Dette er et område hvor cowboytradisjon og moderne nevrovitenskap møtes på en fantastisk måte.
Jeg har selv sett hvor viktig «soak time» er:
• Etter en god respons
• Etter en ny erfaring
• Etter en utfordring
Hesten trenger tid.
Ikke mer informasjon.
Ikke mer press.
Ikke mer hjelp.
Bare tid.
Ole’s sluttkommentar
På mange måter syns jeg dette er fantastisk kunnskap for hesteeiere og trenere. Innsikten i hestens hjerne og nervesystem kan gi oss et helt nytt nivå av forståelse og respekt for hesten. Samtidig er jeg bekymret for hvordan dette kan bli brukt – eller misbrukt.
Gamle cowboyer hadde kunnskap og begreper om mye av dette lenge før nevrovitenskapen kom på banen: viktigheten av repetisjon, at de fleste hester lærer på tre forsøk, og at læring lagres gjennom «dwell time» – tenke- og tyggepausen. De observerte tusenvis av hester og fant mønstre som vitenskapen nå kan forklare.
Da natural horsemanship (NH) kom til oss på 1980-tallet, var det en revolusjon. Det var en bølge som utvilsomt ga hestene våre en bedre deal. Likevel er NH fortsatt ikke fullt ut akseptert i alle miljøer.
Vi som har jobbet med hester siden 1980-tallet kan på mange måter sees som nåtidens cowboyer. Vi kan mye, og mange er svært dyktige. Vi må passe oss for ikke å kaste denne gruppen hestefolk under bussen. Dagens sosiale medier er nådeløse – både på godt og vondt. Ikke alle har ressurser til å forsvare sine gode metoder mot usaklige angrep.
Som hesteeier, hestetemmer, trener og kursholder ser jeg også praktiske utfordringer med å implementere «trening av hestens hjerne» i alt jeg gjør og underviser. Noen ganger er den praktiske delen av undervisningen så tidkrevende at det er vanskelig å flette inn enda mer informasjon om nevrovitenskap. Det kommer til å ta tid før jeg har mulighet og kapasitet til å integrere alt i ett kursopplegg.
Jeg kan skrive om det, ja. For da kan leseren bruke sin egen tid. Men i praksis må dette modnes – både hos meg og hos hestefolk generelt.
|
|
|
|
Cloud: Wild Stallion of the Rockies
Filmed in the mountains of Montana, this poignant, engrossing chronicle focuses on an extraordinary stallion, whose life has been recorded since his birth in the wild in 1995 by Emmy-winning filmmaker Ginger Kathrens. |
The Wild Mustangs of North America From the HorseTV Global Archives- Wild Mustangs have been a part of the western U.S. for hundreds of years. Learn about steps being made to both manage the wild Mustang herds, and provide an opportunity for feral horses to become useful citizens with desensitizing and formal training.
|
